Psalms 77
1 To the chief Musician, to Jeduthun, A Psalm of Asaph. I cried unto God with my voice, [even] unto God with my voice; and he gave ear unto me.
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2 In the day of my trouble I sought the Lord: my sore ran in the night, and ceased not: my soul refused to be comforted.
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3 I remembered God, and was troubled: I complained, and my spirit was overwhelmed. (Selah)
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
4 Thou holdest mine eyes waking: I am so troubled that I cannot speak.
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5 I have considered the days of old, the years of ancient times.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6 I call to remembrance my song in the night: I commune with mine own heart: and my spirit made diligent search.
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7 Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8 Is his mercy clean gone for ever? doth [his] promise fail for evermore?
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9 Hath God forgotten to be gracious? hath he in anger shut up his tender mercies? (Selah)
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
10 And I said, This [is] my infirmity: [but I will remember] the years of the right hand of the most High.
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 I will remember the works of the LORD: surely I will remember thy wonders of old.
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 I will meditate also of all thy work, and talk of thy doings.
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13 Thy way, O God, [is] in the sanctuary: who [is so] great a God as [our] God?
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14 Thou [art] the God that doest wonders: thou hast declared thy strength among the people.
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15 Thou hast with [thine] arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
16 The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they were afraid: the depths also were troubled.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17 The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thine arrows also went abroad.
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18 The voice of thy thunder [was] in the heaven: the lightnings lightened the world: the earth trembled and shook.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19 Thy way [is] in the sea, and thy path in the great waters, and thy footsteps are not known.
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20 Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.
Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
