< Psalms 55 >
1 To the chief Musician on Neginoth, Maschil, [A Psalm] of David. Give ear to my prayer, O God; and hide not thyself from my supplication.
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Attend unto me, and hear me: I mourn in my complaint, and make a noise;
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 Because of the voice of the enemy, because of the oppression of the wicked: for they cast iniquity upon me, and in wrath they hate me.
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 My heart is sore pained within me: and the terrors of death are fallen upon me.
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 Fearfulness and trembling are come upon me, and horror hath overwhelmed me.
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 And I said, Oh that I had wings like a dove! [for then] would I fly away, and be at rest.
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Lo, [then] would I wander far off, [and] remain in the wilderness. (Selah)
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
8 I would hasten my escape from the windy storm [and] tempest.
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Destroy, O Lord, [and] divide their tongues: for I have seen violence and strife in the city.
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 Day and night they go about it upon the walls thereof: mischief also and sorrow [are] in the midst of it.
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 Wickedness [is] in the midst thereof: deceit and guile depart not from her streets.
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 For [it was] not an enemy [that] reproached me; then I could have borne [it: ] neither [was it] he that hated me [that] did magnify [himself] against me; then I would have hid myself from him:
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 But [it was] thou, a man mine equal, my guide, and mine acquaintance.
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 We took sweet counsel together, [and] walked unto the house of God in company.
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 Let death seize upon them, [and] let them go down quick into hell: for wickedness [is] in their dwellings, [and] among them. (Sheol )
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol )
16 As for me, I will call upon God; and the LORD shall save me.
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 Evening, and morning, and at noon, will I pray, and cry aloud: and he shall hear my voice.
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 He hath delivered my soul in peace from the battle [that was] against me: for there were many with me.
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 God shall hear, and afflict them, even he that abideth of old. (Selah) Because they have no changes, therefore they fear not God.
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 He hath put forth his hands against such as be at peace with him: he hath broken his covenant.
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 [The words] of his mouth were smoother than butter, but war [was] in his heart: his words were softer than oil, yet [were] they drawn swords.
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Cast thy burden upon the LORD, and he shall sustain thee: he shall never suffer the righteous to be moved.
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
23 But thou, O God, shalt bring them down into the pit of destruction: bloody and deceitful men shall not live out half their days; but I will trust in thee.
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.