Psalms 49
1 To the chief Musician, A Psalm for the sons of Korah. Hear this, all [ye] people; give ear, all [ye] inhabitants of the world:
Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2 Both low and high, rich and poor, together.
både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3 My mouth shall speak of wisdom; and the meditation of my heart [shall be] of understanding.
Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4 I will incline mine ear to a parable: I will open my dark saying upon the harp.
Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5 Wherefore should I fear in the days of evil, [when] the iniquity of my heels shall compass me about?
Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6 They that trust in their wealth, and boast themselves in the multitude of their riches;
de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7 None [of them] can by any means redeem his brother, nor give to God a ransom for him:
En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8 (For the redemption of their soul [is] precious, and it ceaseth for ever: )
- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9 That he should still live for ever, [and] not see corruption.
så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10 For he seeth [that] wise men die, likewise the fool and the brutish person perish, and leave their wealth to others.
Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11 Their inward thought [is, that] their houses [shall continue] for ever, [and] their dwelling places to all generations; they call [their] lands after their own names.
Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12 Nevertheless man [being] in honour abideth not: he is like the beasts [that] perish.
Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13 This their way [is] their folly: yet their posterity approve their sayings. (Selah)
Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
14 Like sheep they are laid in the grave; death shall feed on them; and the upright shall have dominion over them in the morning; and their beauty shall consume in the grave from their dwelling. (Sheol h7585)
Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
15 But God will redeem my soul from the power of the grave: for he shall receive me. (Selah) (Sheol h7585)
Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
16 Be not thou afraid when one is made rich, when the glory of his house is increased;
Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17 For when he dieth he shall carry nothing away: his glory shall not descend after him.
For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18 Though while he lived he blessed his soul: and [men] will praise thee, when thou doest well to thyself.
Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19 He shall go to the generation of his fathers; they shall never see light.
så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20 Man [that is] in honour, and understandeth not, is like the beasts [that] perish.
Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
