< Psalms 46 >
1 To the chief Musician for the sons of Korah, A Song upon Alamoth. God [is] our refuge and strength, a very present help in trouble.
Til songmeisteren; av Korahs born, etter Alamot; ein song. Gud er mi hyggja og vår styrke, fullvel røynd i trengslor.
2 Therefore will not we fear, though the earth be removed, and though the mountains be carried into the midst of the sea;
Difor ottast me ikkje, um so jordi vert umskift, og um fjelli ragar hjarta av storhavet,
3 [Though] the waters thereof roar [and] be troubled, [though] the mountains shake with the swelling thereof. (Selah)
um havbårorne dyn og skumar, og fjelli skjelv for deira ofse. (Sela)
4 [There is] a river, the streams whereof shall make glad the city of God, the holy [place] of the tabernacles of the most High.
Der er ei å, hennar bekkjer gled Guds by, den heilage stad der den Høgste bur.
5 God [is] in the midst of her; she shall not be moved: God shall help her, [and that] right early.
Gud er midt i honom, so han skal ikkje rugga; Gud hjelper honom i morgonlysingi.
6 The heathen raged, the kingdoms were moved: he uttered his voice, the earth melted.
Folkeslag rasa, rike vart rikka, han let si røyst ljoda, jordi bråna.
7 The LORD of hosts [is] with us; the God of Jacob [is] our refuge. (Selah)
Herren, allhers drott, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)
8 Come, behold the works of the LORD, what desolations he hath made in the earth.
Kom og sjå Herrens storverk, som gjer øydeleggjingar på jordi.
9 He maketh wars to cease unto the end of the earth; he breaketh the bow, and cutteth the spear in sunder; he burneth the chariot in the fire.
Han gjer ende på herferder yver all jordi, bryt bogen sund og høgg spjotet av; stridsvognerne brenner han upp i eld.
10 Be still, and know that I [am] God: I will be exalted among the heathen, I will be exalted in the earth.
«Haldt upp og kjenn at eg er Gud! Eg er upphøgd millom folki, upphøgd på jordi.»
11 The LORD of hosts [is] with us; the God of Jacob [is] our refuge. (Selah)
Herren, allhers drott, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)