Psalms 41

1 To the chief Musician, A Psalm of David. Blessed [is] he that considereth the poor: the LORD will deliver him in time of trouble.

Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.

2 The LORD will preserve him, and keep him alive; [and] he shall be blessed upon the earth: and thou wilt not deliver him unto the will of his enemies.

Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.

3 The LORD will strengthen him upon the bed of languishing: thou wilt make all his bed in his sickness.

Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.

4 I said, LORD, be merciful unto me: heal my soul; for I have sinned against thee.

Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»

5 Mine enemies speak evil of me, When shall he die, and his name perish?

Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»

6 And if he come to see [me], he speaketh vanity: his heart gathereth iniquity to itself; [when] he goeth abroad, he telleth [it].

Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.

7 All that hate me whisper together against me: against me do they devise my hurt.

Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:

8 An evil disease, [say they], cleaveth fast unto him: and [now] that he lieth he shall rise up no more.

«Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»

9 Yea, mine own familiar friend, in whom I trusted, which did eat of my bread, hath lifted up [his] heel against me.

Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.

10 But thou, O LORD, be merciful unto me, and raise me up, that I may requite them.

Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.

11 By this I know that thou favourest me, because mine enemy doth not triumph over me.

På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.

12 And as for me, thou upholdest me in mine integrity, and settest me before thy face for ever.

Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.

13 Blessed [be] the LORD God of Israel from everlasting, and to everlasting. Amen, and Amen.

Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!