< Psalms 30 >
1 A Psalm [and] Song [at] the dedication of the house of David. I will extol thee, O LORD; for thou hast lifted me up, and hast not made my foes to rejoice over me.
En salme, en sang ved husets innvielse, av David. Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.
2 O LORD my God, I cried unto thee, and thou hast healed me.
Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.
3 O LORD, thou hast brought up my soul from the grave: thou hast kept me alive, that I should not go down to the pit. (Sheol )
Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven. (Sheol )
4 Sing unto the LORD, O ye saints of his, and give thanks at the remembrance of his holiness.
Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!
5 For his anger [endureth but] a moment; in his favour [is] life: weeping may endure for a night, but joy [cometh] in the morning.
For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.
6 And in my prosperity I said, I shall never be moved.
Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.
7 LORD, by thy favour thou hast made my mountain to stand strong: thou didst hide thy face, [and] I was troubled.
Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.
8 I cried to thee, O LORD; and unto the LORD I made supplication.
Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:
9 What profit [is there] in my blood, when I go down to the pit? Shall the dust praise thee? shall it declare thy truth?
Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?
10 Hear, O LORD, and have mercy upon me: LORD, be thou my helper.
Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!
11 Thou hast turned for me my mourning into dancing: thou hast put off my sackcloth, and girded me with gladness;
Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,
12 To the end that [my] glory may sing praise to thee, and not be silent. O LORD my God, I will give thanks unto thee for ever.
forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.