Psalms 3
1 A Psalm of David, when he fled from Absalom his son. LORD, how are they increased that trouble me! many [are] they that rise up against me.
Ein salme av David, då han flydde for Absalom, son sin. Herre, kor mange mine fiendar er! Mange reiser seg imot meg.
2 Many [there be] which say of my soul, [There is] no help for him in God. (Selah)
Mange segjer til mi sjæl: «Det finst ikkje frelsa for honom hjå Gud.» (Sela)
3 But thou, O LORD, [art] a shield for me; my glory, and the lifter up of mine head.
Men du, Herre, er min skjold, mi æra og den som lyfter mitt hovud.
4 I cried unto the LORD with my voice, and he heard me out of his holy hill. (Selah)
Eg ropar høgt til Herren, og han svarar meg frå sitt heilage fjell. (Sela)
5 I laid me down and slept; I awaked; for the LORD sustained me.
Eg lagde meg og sovna; eg vakna upp, for Herren held meg uppe.
6 I will not be afraid of ten thousands of people, that have set [themselves] against me round about.
Eg ottast ikkje for ti tusund av folk, som hev lægra seg imot meg rundt ikring.
7 Arise, O LORD; save me, O my God: for thou hast smitten all mine enemies [upon] the cheek bone; thou hast broken the teeth of the ungodly.
Statt upp, Herre, frels meg, min Gud! For du hev slege alle mine fiendar på kinni, du hev knasa tennerne på dei ugudlege.
8 Salvation [belongeth] unto the LORD: thy blessing [is] upon thy people. (Selah)
Herren høyrer frelsa til. Lat di velsigning vera yver ditt folk! (Sela)
