Psalms 18
1 To the chief Musician, [A Psalm] of David, the servant of the LORD, who spake unto the LORD the words of this song in the day [that] the LORD delivered him from the hand of all his enemies, and from the hand of Saul: And he said, I will love thee, O LORD, my strength.
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 The LORD [is] my rock, and my fortress, and my deliverer; my God, my strength, in whom I will trust; my buckler, and the horn of my salvation, [and] my high tower.
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 I will call upon the LORD, [who is worthy] to be praised: so shall I be saved from mine enemies.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 The sorrows of death compassed me, and the floods of ungodly men made me afraid.
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 In my distress I called upon the LORD, and cried unto my God: he heard my voice out of his temple, and my cry came before him, [even] into his ears.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals were kindled by it.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 He bowed the heavens also, and came down: and darkness [was] under his feet.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 And he rode upon a cherub, and did fly: yea, he did fly upon the wings of the wind.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 He made darkness his secret place; his pavilion round about him [were] dark waters [and] thick clouds of the skies.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 At the brightness [that was] before him his thick clouds passed, hail [stones] and coals of fire.
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 The LORD also thundered in the heavens, and the Highest gave his voice; hail [stones] and coals of fire.
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 Yea, he sent out his arrows, and scattered them; and he shot out lightnings, and discomfited them.
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 He sent from above, he took me, he drew me out of many waters.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 He delivered me from my strong enemy, and from them which hated me: for they were too strong for me.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 They prevented me in the day of my calamity: but the LORD was my stay.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 He brought me forth also into a large place; he delivered me, because he delighted in me.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 The LORD rewarded me according to my righteousness; according to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 For I have kept the ways of the LORD, and have not wickedly departed from my God.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 For all his judgments [were] before me, and I did not put away his statutes from me.
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 I was also upright before him, and I kept myself from mine iniquity.
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Therefore hath the LORD recompensed me according to my righteousness, according to the cleanness of my hands in his eyesight.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 With the merciful thou wilt shew thyself merciful; with an upright man thou wilt shew thyself upright;
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 With the pure thou wilt shew thyself pure; and with the froward thou wilt shew thyself froward.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 For thou wilt save the afflicted people; but wilt bring down high looks.
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 For thou wilt light my candle: the LORD my God will enlighten my darkness.
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 For by thee I have run through a troop; and by my God have I leaped over a wall.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 [As for] God, his way [is] perfect: the word of the LORD is tried: he [is] a buckler to all those that trust in him.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 For who [is] God save the LORD? or who [is] a rock save our God?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 [It is] God that girdeth me with strength, and maketh my way perfect.
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 He maketh my feet like hinds’ [feet], and setteth me upon my high places.
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 He teacheth my hands to war, so that a bow of steel is broken by mine arms.
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Thou hast also given me the shield of thy salvation: and thy right hand hath holden me up, and thy gentleness hath made me great.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Thou hast enlarged my steps under me, that my feet did not slip.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 I have pursued mine enemies, and overtaken them: neither did I turn again till they were consumed.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 I have wounded them that they were not able to rise: they are fallen under my feet.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 For thou hast girded me with strength unto the battle: thou hast subdued under me those that rose up against me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Thou hast also given me the necks of mine enemies; that I might destroy them that hate me.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 They cried, but [there was] none to save [them: even] unto the LORD, but he answered them not.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Then did I beat them small as the dust before the wind: I did cast them out as the dirt in the streets.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Thou hast delivered me from the strivings of the people; [and] thou hast made me the head of the heathen: a people [whom] I have not known shall serve me.
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 As soon as they hear of me, they shall obey me: the strangers shall submit themselves unto me.
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 The strangers shall fade away, and be afraid out of their close places.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 The LORD liveth; and blessed [be] my rock; and let the God of my salvation be exalted.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 [It is] God that avengeth me, and subdueth the people under me.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 He delivereth me from mine enemies: yea, thou liftest me up above those that rise up against me: thou hast delivered me from the violent man.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Therefore will I give thanks unto thee, O LORD, among the heathen, and sing praises unto thy name.
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 Great deliverance giveth he to his king; and sheweth mercy to his anointed, to David, and to his seed for evermore.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
