Psalms 147
1 Praise ye the LORD: for [it is] good to sing praises unto our God; for [it is] pleasant; [and] praise is comely.
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 The LORD doth build up Jerusalem: he gathereth together the outcasts of Israel.
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 He healeth the broken in heart, and bindeth up their wounds.
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 He telleth the number of the stars; he calleth them all by [their] names.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Great [is] our Lord, and of great power: his understanding [is] infinite.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 The LORD lifteth up the meek: he casteth the wicked down to the ground.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Sing unto the LORD with thanksgiving; sing praise upon the harp unto our God:
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 Who covereth the heaven with clouds, who prepareth rain for the earth, who maketh grass to grow upon the mountains.
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 He giveth to the beast his food, [and] to the young ravens which cry.
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 He delighteth not in the strength of the horse: he taketh not pleasure in the legs of a man.
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 The LORD taketh pleasure in them that fear him, in those that hope in his mercy.
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Praise the LORD, O Jerusalem; praise thy God, O Zion.
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 For he hath strengthened the bars of thy gates; he hath blessed thy children within thee.
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 He maketh peace [in] thy borders, [and] filleth thee with the finest of the wheat.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 He sendeth forth his commandment [upon] earth: his word runneth very swiftly.
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 He giveth snow like wool: he scattereth the hoarfrost like ashes.
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 He casteth forth his ice like morsels: who can stand before his cold?
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 He sendeth out his word, and melteth them: he causeth his wind to blow, [and] the waters flow.
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 He sheweth his word unto Jacob, his statutes and his judgments unto Israel.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 He hath not dealt so with any nation: and [as for his] judgments, they have not known them. Praise ye the LORD.
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
