Psalms 146

1 Praise ye the LORD. Praise the LORD, O my soul.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 While I live will I praise the LORD: I will sing praises unto my God while I have any being.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Put not your trust in princes, [nor] in the son of man, in whom [there is] no help.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his thoughts perish.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 Happy [is he] that [hath] the God of Jacob for his help, whose hope [is] in the LORD his God:

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 Which made heaven, and earth, the sea, and all that therein [is: ] which keepeth truth for ever:

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Which executeth judgment for the oppressed: which giveth food to the hungry. The LORD looseth the prisoners:

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 The LORD openeth [the eyes of] the blind: the LORD raiseth them that are bowed down: the LORD loveth the righteous:

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 The LORD preserveth the strangers; he relieveth the fatherless and widow: but the way of the wicked he turneth upside down.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 The LORD shall reign for ever, [even] thy God, O Zion, unto all generations. Praise ye the LORD.

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!