Psalms 144
1 [A Psalm] of David. Blessed [be] the LORD my strength, which teacheth my hands to war, [and] my fingers to fight:
Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
2 My goodness, and my fortress; my high tower, and my deliverer; my shield, and [he] in whom I trust; who subdueth my people under me.
mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
3 LORD, what [is] man, that thou takest knowledge of him! [or] the son of man, that thou makest account of him!
Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
4 Man is like to vanity: his days [are] as a shadow that passeth away.
Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
5 Bow thy heavens, O LORD, and come down: touch the mountains, and they shall smoke.
Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
6 Cast forth lightning, and scatter them: shoot out thine arrows, and destroy them.
Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
7 Send thine hand from above; rid me, and deliver me out of great waters, from the hand of strange children;
Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
8 Whose mouth speaketh vanity, and their right hand [is] a right hand of falsehood.
dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
9 I will sing a new song unto thee, O God: upon a psaltery [and] an instrument of ten strings will I sing praises unto thee.
Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
10 [It is he] that giveth salvation unto kings: who delivereth David his servant from the hurtful sword.
du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
11 Rid me, and deliver me from the hand of strange children, whose mouth speaketh vanity, and their right hand [is] a right hand of falsehood:
Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
12 That our sons [may be] as plants grown up in their youth; [that] our daughters [may be] as corner stones, polished [after] the similitude of a palace:
So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
13 [That] our garners [may be] full, affording all manner of store: [that] our sheep may bring forth thousands and ten thousands in our streets:
so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
14 [That] our oxen [may be] strong to labour; [that there be] no breaking in, nor going out; that [there be] no complaining in our streets.
so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
15 Happy [is that] people, that is in such a case: [yea], happy [is that] people, whose God [is] the LORD.
Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
