Psalms 112

1 Praise ye the LORD. Blessed [is] the man [that] feareth the LORD, [that] delighteth greatly in his commandments.

Halleluja! Sæl er den mann som ottast Herren, som hev si store lyst i hans bodord.

2 His seed shall be mighty upon earth: the generation of the upright shall be blessed.

Hans avkjøme skal vera veldugt på jordi, ætti av dei ærlege skal verta velsigna.

3 Wealth and riches [shall be] in his house: and his righteousness endureth for ever.

Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferd stend æveleg fast.

4 Unto the upright there ariseth light in the darkness: [he is] gracious, and full of compassion, and righteous.

Det renn upp eit ljos i myrker for dei ærlege, nådig, miskunnsam og rettferdig er han.

5 A good man sheweth favour, and lendeth: he will guide his affairs with discretion.

Vel gjeng det den mann som er miskunnsam og gjev lån, han held uppe si sak i retten.

6 Surely he shall not be moved for ever: the righteous shall be in everlasting remembrance.

For dei skal ikkje rikka honom i all æva, den rettferdige skal vera i ævelegt minne.

7 He shall not be afraid of evil tidings: his heart is fixed, trusting in the LORD.

For vond tidend skal han ikkje ræddast; hans hjarta er fast, det lit på Herren.

8 His heart [is] established, he shall not be afraid, until he see [his desire] upon his enemies.

Hans hjarta er trygt; han ræddast ikkje, til dess han ser med lyst på sine fiendar.

9 He hath dispersed, he hath given to the poor; his righteousness endureth for ever; his horn shall be exalted with honour.

Han strår ut, gjev til dei fatige, hans rettferd stend alltid, hans horn skal verta upplyft med æra.

10 The wicked shall see [it], and be grieved; he shall gnash with his teeth, and melt away: the desire of the wicked shall perish.

Den ugudlege skal sjå det og harmast, han skal skjera tenner og tærast upp, det dei ugudlege hev lyst til, vert upp i inkje.