Proverbs 27
1 Boast not thyself of to morrow; for thou knowest not what a day may bring forth.
Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
2 Let another man praise thee, and not thine own mouth; a stranger, and not thine own lips.
Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
3 A stone [is] heavy, and the sand weighty; but a fool’s wrath [is] heavier than them both.
Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
4 Wrath [is] cruel, and anger [is] outrageous; but who [is] able to stand before envy?
Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
5 Open rebuke [is] better than secret love.
Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
6 Faithful [are] the wounds of a friend; but the kisses of an enemy [are] deceitful.
Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
7 The full soul loatheth an honeycomb; but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
8 As a bird that wandereth from her nest, so [is] a man that wandereth from his place.
Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
9 Ointment and perfume rejoice the heart: so [doth] the sweetness of a man’s friend by hearty counsel.
Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
10 Thine own friend, and thy father’s friend, forsake not; neither go into thy brother’s house in the day of thy calamity: [for] better [is] a neighbour [that is] near than a brother far off.
Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
11 My son, be wise, and make my heart glad, that I may answer him that reproacheth me.
Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
12 A prudent [man] foreseeth the evil, [and] hideth himself; [but] the simple pass on, [and] are punished.
Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
13 Take his garment that is surety for a stranger, and take a pledge of him for a strange woman.
Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
14 He that blesseth his friend with a loud voice, rising early in the morning, it shall be counted a curse to him.
Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
15 A continual dropping in a very rainy day and a contentious woman are alike.
Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
16 Whosoever hideth her hideth the wind, and the ointment of his right hand, [which] bewrayeth [itself].
Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
17 Iron sharpeneth iron; so a man sharpeneth the countenance of his friend.
Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
18 Whoso keepeth the fig tree shall eat the fruit thereof: so he that waiteth on his master shall be honoured.
Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
19 As in water face [answereth] to face, so the heart of man to man.
Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
21 [As] the fining pot for silver, and the furnace for gold; so [is] a man to his praise.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
22 Though thou shouldest bray a fool in a mortar among wheat with a pestle, [yet] will not his foolishness depart from him.
Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
23 Be thou diligent to know the state of thy flocks, [and] look well to thy herds.
God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
24 For riches [are] not for ever: and doth the crown [endure] to every generation?
For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
25 The hay appeareth, and the tender grass sheweth itself, and herbs of the mountains are gathered.
Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
26 The lambs [are] for thy clothing, and the goats [are] the price of the field.
då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
27 And [thou shalt have] goats’ milk enough for thy food, for the food of thy household, and [for] the maintenance for thy maidens.
og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
