Proverbs 24
1 Be not thou envious against evil men, neither desire to be with them.
Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
2 For their heart studieth destruction, and their lips talk of mischief.
For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
3 Through wisdom is an house builded; and by understanding it is established:
Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
4 And by knowledge shall the chambers be filled with all precious and pleasant riches.
og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
5 A wise man [is] strong; yea, a man of knowledge increaseth strength.
Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
6 For by wise counsel thou shalt make thy war: and in multitude of counsellors [there is] safety.
Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
7 Wisdom [is] too high for a fool: he openeth not his mouth in the gate.
Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
8 He that deviseth to do evil shall be called a mischievous person.
Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
9 The thought of foolishness [is] sin: and the scorner [is] an abomination to men.
Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
10 [If] thou faint in the day of adversity, thy strength [is] small.
Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
11 If thou forbear to deliver [them that are] drawn unto death, and [those that are] ready to be slain;
Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
12 If thou sayest, Behold, we knew it not; doth not he that pondereth the heart consider [it]? and he that keepeth thy soul, doth [not] he know [it]? and shall [not] he render to [every] man according to his works?
Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
13 My son, eat thou honey, because [it is] good; and the honeycomb, [which is] sweet to thy taste:
Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
14 So [shall] the knowledge of wisdom [be] unto thy soul: when thou hast found [it], then there shall be a reward, and thy expectation shall not be cut off.
Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
15 Lay not wait, O wicked [man], against the dwelling of the righteous; spoil not his resting place:
Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
16 For a just [man] falleth seven times, and riseth up again: but the wicked shall fall into mischief.
For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
17 Rejoice not when thine enemy falleth, and let not thine heart be glad when he stumbleth:
Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
18 Lest the LORD see [it], and it displease him, and he turn away his wrath from him.
Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
19 Fret not thyself because of evil [men], neither be thou envious at the wicked;
Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
20 For there shall be no reward to the evil [man; ] the candle of the wicked shall be put out.
For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
21 My son, fear thou the LORD and the king: [and] meddle not with them that are given to change:
Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
22 For their calamity shall rise suddenly; and who knoweth the ruin of them both?
For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
23 These [things] also [belong] to the wise. [It is] not good to have respect of persons in judgment.
Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
24 He that saith unto the wicked, Thou [art] righteous; him shall the people curse, nations shall abhor him:
Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
25 But to them that rebuke [him] shall be delight, and a good blessing shall come upon them.
men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
26 [Every man] shall kiss [his] lips that giveth a right answer.
Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
27 Prepare thy work without, and make it fit for thyself in the field; and afterwards build thine house.
Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
28 Be not a witness against thy neighbour without cause; and deceive [not] with thy lips.
ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
29 Say not, I will do so to him as he hath done to me: I will render to the man according to his work.
Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
30 I went by the field of the slothful, and by the vineyard of the man void of understanding;
Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
31 And, lo, it was all grown over with thorns, [and] nettles had covered the face thereof, and the stone wall thereof was broken down.
og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
32 Then I saw, [and] considered [it] well: I looked upon [it, and] received instruction.
Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
33 [Yet] a little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep:
«Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
34 So shall thy poverty come [as] one that travelleth; and thy want as an armed man.
So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
