Proverbs 20
1 Wine [is] a mocker, strong drink [is] raging: and whosoever is deceived thereby is not wise.
Vinen er ein spottar, rusdrykken ein ståkar, ingen som tumlar av honom, er vis.
2 The fear of a king [is] as the roaring of a lion: [whoso] provoketh him to anger sinneth [against] his own soul.
Den rædsla kongen vekkjer, er som løveburing, den som fær hans vreide på seg, set livet sitt på spel.
3 [It is] an honour for a man to cease from strife: but every fool will be meddling.
Mannsens æra er å halda seg frå trætta, men kvar uviting glefser til.
4 The sluggard will not plow by reason of the cold; [therefore] shall he beg in harvest, and [have] nothing.
Letingen pløgjer ikkje um hausten, i skurdonni leitar han fåfengt etter grøda.
5 Counsel in the heart of man [is like] deep water; but a man of understanding will draw it out.
Råd i mannsens hjarta er som vatn i djupet, men ein skynsam mann kann draga det upp.
6 Most men will proclaim every one his own goodness: but a faithful man who can find?
Mest kvar mann råkar ein som elskar honom, men kven finn ein som er å lita på?
7 The just [man] walketh in his integrity: his children [are] blessed after him.
Den som ferdast ulastande og er rettferdig, sæle er borni hans etter honom.
8 A king that sitteth in the throne of judgment scattereth away all evil with his eyes.
Ein konge som sit på domarstol, skil ut alt vondt med augo sine.
9 Who can say, I have made my heart clean, I am pure from my sin?
Kven kann segja: «Eg hev halda hjarta reint og er fri frå syndi mi?»
10 Divers weights, [and] divers measures, both of them [are] alike abomination to the LORD.
Tvo slag vegt og tvo slag mål er båe tvo ein styggedom for Herren.
11 Even a child is known by his doings, whether his work [be] pure, and whether [it be] right.
Alt guten syner i si gjerd um ferdi hans vert rein og rett.
12 The hearing ear, and the seeing eye, the LORD hath made even both of them.
Øyra som høyrer og auga som ser - Herren hev skapt deim båe tvo.
13 Love not sleep, lest thou come to poverty; open thine eyes, [and] thou shalt be satisfied with bread.
Elska ikkje svevn, for då vert du fatig, haldt augo uppe, so fær du brød til mette.
14 [It is] naught, [it is] naught, saith the buyer: but when he is gone his way, then he boasteth.
«Klent, klent!» segjer kjøparen, men når han gjeng burt, so rosar han seg.
15 There is gold, and a multitude of rubies: but the lips of knowledge [are] a precious jewel.
Vel finst det gull og mange perlor, men dyraste gogni er lippor med kunnskap.
16 Take his garment that is surety [for] a stranger: and take a pledge of him for a strange woman.
Tak klædi hans! for han hev borga for ein annan, og panta honom for framande!
17 Bread of deceit [is] sweet to a man; but afterwards his mouth shall be filled with gravel.
Søtt er for mannen det brød han hev fenge med fals, men sidan vert munnen hans full av småstein.
18 [Every] purpose is established by counsel: and with good advice make war.
Råder vert stødige med rådleggjing, få då klok styring når du fører krig!
19 He that goeth about [as] a talebearer revealeth secrets: therefore meddle not with him that flattereth with his lips.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, og gapen skal du ikkje hava noko med.
20 Whoso curseth his father or his mother, his lamp shall be put out in obscure darkness.
Den som bannar far og mor, hans lampa skal slokna i kolmyrkret.
21 An inheritance [may be] gotten hastily at the beginning; but the end thereof shall not be blessed.
Ein arv som ein i fyrstundes er for fus på, vert på slutten utan velsigning.
22 Say not thou, I will recompense evil; [but] wait on the LORD, and he shall save thee.
Seg ikkje: «Eg vil løna med vondt!» Venta på Herren, han vil hjelpa deg.
23 Divers weights [are] an abomination unto the LORD; and a false balance [is] not good.
Tvo slag vegt er ein styggedom for Herren, og den falske skålvegt er ikkje god.
24 Man’s goings [are] of the LORD; how can a man then understand his own way?
Frå Herren kjem mannsens stig, og kor kann eit menneskje skyna sin veg?
25 [It is] a snare to the man [who] devoureth [that which is] holy, and after vows to make enquiry.
Fårlegt er det for eit menneskje å vigsla eitkvart tankelaust, og fyrst granska lovnaden etterpå.
26 A wise king scattereth the wicked, and bringeth the wheel over them.
Ein vis konge skil ut dei gudlause og let hjulet ganga yver deim.
27 The spirit of man [is] the candle of the LORD, searching all the inward parts of the belly.
Menneskjens ånd er Herrens lampa, og ho ransakar alle rom i hjarta.
28 Mercy and truth preserve the king: and his throne is upholden by mercy.
Kjærleik og truskap er vakt um kongen, og han styd sin kongsstol på kjærleik.
29 The glory of young men [is] their strength: and the beauty of old men [is] the gray head.
Ei æra for ungdomar er deira kraft, og ein prydnad for dei gamle er grått hår.
30 The blueness of a wound cleanseth away evil: so [do] stripes the inward parts of the belly.
Svidande sår reinser burt det vonde, ja, slag reinsar hjartans inste rom.
