Proverbs 17
1 Better [is] a dry morsel, and quietness therewith, than an house full of sacrifices [with] strife.
Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
2 A wise servant shall have rule over a son that causeth shame, and shall have part of the inheritance among the brethren.
Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
3 The fining pot [is] for silver, and the furnace for gold: but the LORD trieth the hearts.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
4 A wicked doer giveth heed to false lips; [and] a liar giveth ear to a naughty tongue.
Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
5 Whoso mocketh the poor reproacheth his Maker: [and] he that is glad at calamities shall not be unpunished.
Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
6 Children’s children [are] the crown of old men; and the glory of children [are] their fathers.
Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
7 Excellent speech becometh not a fool: much less do lying lips a prince.
Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
8 A gift [is as] a precious stone in the eyes of him that hath it: whithersoever it turneth, it prospereth.
Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
9 He that covereth a transgression seeketh love; but he that repeateth a matter separateth [very] friends.
Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
10 A reproof entereth more into a wise man than an hundred stripes into a fool.
Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
11 An evil [man] seeketh only rebellion: therefore a cruel messenger shall be sent against him.
Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
12 Let a bear robbed of her whelps meet a man, rather than a fool in his folly.
Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
13 Whoso rewardeth evil for good, evil shall not depart from his house.
Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
14 The beginning of strife [is as] when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.
Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
15 He that justifieth the wicked, and he that condemneth the just, even they both [are] abomination to the LORD.
Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
16 Wherefore [is there] a price in the hand of a fool to get wisdom, seeing [he hath] no heart [to it]?
Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
17 A friend loveth at all times, and a brother is born for adversity.
Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
18 A man void of understanding striketh hands, [and] becometh surety in the presence of his friend.
Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
19 He loveth transgression that loveth strife: [and] he that exalteth his gate seeketh destruction.
Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
20 He that hath a froward heart findeth no good: and he that hath a perverse tongue falleth into mischief.
Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
21 He that begetteth a fool [doeth it] to his sorrow: and the father of a fool hath no joy.
Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
22 A merry heart doeth good [like] a medicine: but a broken spirit drieth the bones.
Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
23 A wicked [man] taketh a gift out of the bosom to pervert the ways of judgment.
Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
24 Wisdom [is] before him that hath understanding; but the eyes of a fool [are] in the ends of the earth.
Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
25 A foolish son [is] a grief to his father, and bitterness to her that bare him.
Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
26 Also to punish the just [is] not good, [nor] to strike princes for equity.
Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
27 He that hath knowledge spareth his words: [and] a man of understanding is of an excellent spirit.
Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
28 Even a fool, when he holdeth his peace, is counted wise: [and] he that shutteth his lips [is esteemed] a man of understanding.
Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
