Proverbs 13
1 A wise son [heareth] his father’s instruction: but a scorner heareth not rebuke.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 A man shall eat good by the fruit of [his] mouth: but the soul of the transgressors [shall eat] violence.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 He that keepeth his mouth keepeth his life: [but] he that openeth wide his lips shall have destruction.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 The soul of the sluggard desireth, and [hath] nothing: but the soul of the diligent shall be made fat.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 A righteous [man] hateth lying: but a wicked [man] is loathsome, and cometh to shame.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 Righteousness keepeth [him that is] upright in the way: but wickedness overthroweth the sinner.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 There is that maketh himself rich, yet [hath] nothing: [there is] that maketh himself poor, yet [hath] great riches.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 The ransom of a man’s life [are] his riches: but the poor heareth not rebuke.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 The light of the righteous rejoiceth: but the lamp of the wicked shall be put out.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 Only by pride cometh contention: but with the well advised [is] wisdom.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Wealth [gotten] by vanity shall be diminished: but he that gathereth by labour shall increase.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Hope deferred maketh the heart sick: but [when] the desire cometh, [it is] a tree of life.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 Whoso despiseth the word shall be destroyed: but he that feareth the commandment shall be rewarded.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 The law of the wise [is] a fountain of life, to depart from the snares of death.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 Good understanding giveth favour: but the way of transgressors [is] hard.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 Every prudent [man] dealeth with knowledge: but a fool layeth open [his] folly.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 A wicked messenger falleth into mischief: but a faithful ambassador [is] health.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Poverty and shame [shall be to] him that refuseth instruction: but he that regardeth reproof shall be honoured.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 The desire accomplished is sweet to the soul: but [it is] abomination to fools to depart from evil.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 He that walketh with wise [men] shall be wise: but a companion of fools shall be destroyed.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 Evil pursueth sinners: but to the righteous good shall be repayed.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 A good [man] leaveth an inheritance to his children’s children: and the wealth of the sinner [is] laid up for the just.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 Much food [is in] the tillage of the poor: but there is [that is] destroyed for want of judgment.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 He that spareth his rod hateth his son: but he that loveth him chasteneth him betimes.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 The righteous eateth to the satisfying of his soul: but the belly of the wicked shall want.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
