< John 20 >

1 The first [day] of the week cometh Mary Magdalene early, when it was yet dark, unto the sepulchre, and seeth the stone taken away from the sepulchre.
Tidleg den fyrste dagen i vika, medan det endå var myrkt, kjem Maria Magdalena til gravi, og ser at steinen er teken burt frå gravi.
2 Then she runneth, and cometh to Simon Peter, and to the other disciple, whom Jesus loved, and saith unto them, They have taken away the Lord out of the sepulchre, and we know not where they have laid him.
Ho spring av stad, og kjem til Simon Peter og den andre læresveinen, han som Jesus elska, og segjer til deim: «Dei hev teke Herren ut or gravi, og me veit ikkje kvar dei hev lagt honom.»
3 Peter therefore went forth, and that other disciple, and came to the sepulchre.
Då tok dei ut, både Peter og den andre læresveinen, og gav seg på vegen til gravi.
4 So they ran both together: and the other disciple did outrun Peter, and came first to the sepulchre.
Dei sprang båe saman; so sprang den andre læresveinen fyre, forare enn Peter, og kom fyrst til gravi.
5 And he stooping down, [and looking in], saw the linen clothes lying; yet went he not in.
Han lutte seg ned og glytte inn; då såg han at lindarne låg der; men han gjekk ikkje inn.
6 Then cometh Simon Peter following him, and went into the sepulchre, and seeth the linen clothes lie,
So kjem Simon Peter etter, og gjekk inn i gravi. Han ser lindarne liggja der;
7 And the napkin, that was about his head, not lying with the linen clothes, but wrapped together in a place by itself.
men sveiteduken, som Jesus hadde havt kring hovudet, låg ikkje saman med lindarne, men på ein stad for seg sjølv, og var balla i hop.
8 Then went in also that other disciple, which came first to the sepulchre, and he saw, and believed.
Då gjekk den andre læresveinen og inn, han som var komen fyrst til gravi, og han såg og trudde.
9 For as yet they knew not the scripture, that he must rise again from the dead.
For dei skyna endå ikkje skrifti, at han skulde standa upp frå dei daude.
10 Then the disciples went away again unto their own home.
So gjekk læresveinarne heim att.
11 But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, [and looked] into the sepulchre,
Men Maria stod utanfor ved gravi og gret. Som ho no gråtande lutte seg ned og glytte inn i gravi,
12 And seeth two angels in white sitting, the one at the head, and the other at the feet, where the body of Jesus had lain.
fær ho sjå tvo kvitklædde englar sitja der, ein ved hovudet og ein ved føterne, der likamen åt Jesu hadde lege.
13 And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
Dei segjer til henne: «Kvi græt du, kvinna?» Ho svarar: «For di dei hev teke Herren min burt, og eg veit ikkje kvar dei hev lagt honom.»
14 And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
Med so sagt snudde ho seg, og då ser ho Jesus stend der, men ho visste ikkje at det var han.
15 Jesus saith unto her, Woman, why weepest thou? whom seekest thou? She, supposing him to be the gardener, saith unto him, Sir, if thou have borne him hence, tell me where thou hast laid him, and I will take him away.
Jesus segjer til henne: «Kvi græt du, kvinna? Kven leitar du etter?» Ho tenkte det var hagemeisteren, og segjer til honom: «Herre, er det du som hev bore han burt, so seg meg kvar du hev lagt honom; då vil eg henta honom.»
16 Jesus saith unto her, Mary. She turned herself, and saith unto him, Rabboni; which is to say, Master.
«Maria!» segjer Jesus. Då snur ho seg, og segjer til honom på hebraisk: «Rabbuni!» det er på vårt mål: «Meister!»
17 Jesus saith unto her, Touch me not; for I am not yet ascended to my Father: but go to my brethren, and say unto them, I ascend unto my Father, and your Father; and [to] my God, and your God.
«Kom ikkje nær meg!» segjer Jesus; «for endå hev eg ikkje fare upp til far min. Men gakk til brørne mine, og seg deim frå meg: No fer eg upp til honom som er min Fader og dykkar Fader, og min Gud og dykkar Gud!»
18 Mary Magdalene came and told the disciples that she had seen the Lord, and [that] he had spoken these things unto her.
Maria Magdalena kjem og segjer til læresveinarne: «Eg hev set Herren, » og at han hadde sagt dette til henne.
19 Then the same day at evening, being the first [day] of the week, when the doors were shut where the disciples were assembled for fear of the Jews, came Jesus and stood in the midst, and saith unto them, Peace [be] unto you.
Då det vart kveld same dagen - den fyrste i vika - og dørerne var stengde der læresveinarne var, av di dei var rædde jødarne, kom Jesus og stod midt ibland deim og segjer: «Fred vere med dykk!»
20 And when he had so said, he shewed unto them [his] hands and his side. Then were the disciples glad, when they saw the Lord.
og då han hadde sagt det, synte han deim henderne sine og sida si. Læresveinarne vart glade då dei såg Herren.
21 Then said Jesus to them again, Peace [be] unto you: as [my] Father hath sent me, even so send I you.
Og han sagde endå ein gong: «Fred vere med dykk! Som Faderen hev sendt meg, so sender eg dykk.»
22 And when he had said this, he breathed on [them], and saith unto them, Receive ye the Holy Ghost:
Med desse ordi anda han på deim og sagde til deim: «Tak imot den Heilage Ande!
23 Whose soever sins ye remit, they are remitted unto them; [and] whose soever [sins] ye retain, they are retained.
Tilgjev de nokon synderne deira, so er dei tilgjevne; held de dei att for nokon, so er dei atthaldne.»
24 But Thomas, one of the twelve, called Didymus, was not with them when Jesus came.
Tomas, ein av dei tolv, han som me kallar Didymus, var ikkje saman med deim då Jesus kom.
25 The other disciples therefore said unto him, We have seen the Lord. But he said unto them, Except I shall see in his hands the print of the nails, and put my finger into the print of the nails, and thrust my hand into his side, I will not believe.
So sagde dei andre læresveinarne med honom: «Me hev set Herren.» Han svara: «Det trur eg ikkje fyrr eg fær sjå naglemerket i henderne hans og fær stinga fingeren min i nagleholet og fær stinga handi mi i sida hans.»
26 And after eight days again his disciples were within, and Thomas with them: [then] came Jesus, the doors being shut, and stood in the midst, and said, Peace [be] unto you.
Åtte dagar etter var læresveinarne hans inne att, og Tomas var med deim. Dørerne var stengde. Då kom Jesus og stod midt ibland deim og sagde: «Fred vere med dykk!»
27 Then saith he to Thomas, Reach hither thy finger, and behold my hands; and reach hither thy hand, and thrust [it] into my side: and be not faithless, but believing.
So segjer han til Tomas: «Kom hit med fingeren din, og sjå på henderne mine, og kom hit med handi di og stikk henne i sida mi, og ver ikkje vantruen, men truande!»
28 And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
«Min Herre og min Gud!» svara Tomas.
29 Jesus saith unto him, Thomas, because thou hast seen me, thou hast believed: blessed [are] they that have not seen, and [yet] have believed.
Jesus segjer til honom: «Sidan du hev set meg, trur du! Sæle dei som ikkje ser og endå trur!»
30 And many other signs truly did Jesus in the presence of his disciples, which are not written in this book:
Endå mange andre teikn gjorde Jesus for augo åt læresveinarne sine, teikn som ikkje er skrive i denne boki.
31 But these are written, that ye might believe that Jesus is the Christ, the Son of God; and that believing ye might have life through his name.
Men desse er skrivne so de skal tru at Jesus er Messias, Guds Son, og so de som trur skal hava liv i hans namn.

< John 20 >