John 1
1 In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 The same was in the beginning with God.
Han var i begynnelsen hos Gud.
3 All things were made by him; and without him was not any thing made that was made.
Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 In him was life; and the life was the light of men.
I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 And the light shineth in darkness; and the darkness comprehended it not.
Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 There was a man sent from God, whose name [was] John.
Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7 The same came for a witness, to bear witness of the Light, that all [men] through him might believe.
han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8 He was not that Light, but [was sent] to bear witness of that Light.
Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9 [That] was the true Light, which lighteth every man that cometh into the world.
Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 He was in the world, and the world was made by him, and the world knew him not.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 He came unto his own, and his own received him not.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 But as many as received him, to them gave he power to become the sons of God, [even] to them that believe on his name:
Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13 Which were born, not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.
og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 And the Word was made flesh, and dwelt among us, (and we beheld his glory, the glory as of the only begotten of the Father, ) full of grace and truth.
Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
15 John bare witness of him, and cried, saying, This was he of whom I spake, He that cometh after me is preferred before me: for he was before me.
Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
16 And of his fulness have all we received, and grace for grace.
For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
17 For the law was given by Moses, [but] grace and truth came by Jesus Christ.
for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 No man hath seen God at any time; the only begotten Son, which is in the bosom of the Father, he hath declared [him.]
Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.
19 And this is the record of John, when the Jews sent priests and Levites from Jerusalem to ask him, Who art thou?
Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20 And he confessed, and denied not; but confessed, I am not the Christ.
Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21 And they asked him, What then? Art thou Elias? And he saith, I am not. Art thou that prophet? And he answered, No.
Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22 Then said they unto him, Who art thou? that we may give an answer to them that sent us. What sayest thou of thyself?
De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?
23 He said, I [am] the voice of one crying in the wilderness, Make straight the way of the Lord, as said the prophet Esaias.
Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.
24 And they which were sent were of the Pharisees.
Og de som var utsendt, var fariseere,
25 And they asked him, and said unto him, Why baptizest thou then, if thou be not that Christ, nor Elias, neither that prophet?
og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?
26 John answered them, saying, I baptize with water: but there standeth one among you, whom ye know not;
Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,
27 He it is, who coming after me is preferred before me, whose shoe’s latchet I am not worthy to unloose.
han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.
28 These things were done in Bethabara beyond Jordan, where John was baptizing.
Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.
29 The next day John seeth Jesus coming unto him, and saith, Behold the Lamb of God, which taketh away the sin of the world.
Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
30 This is he of whom I said, After me cometh a man which is preferred before me: for he was before me.
Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
31 And I knew him not: but that he should be made manifest to Israel, therefore am I come baptizing with water.
Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
32 And John bare record, saying, I saw the Spirit descending from heaven like a dove, and it abode upon him.
Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.
33 And I knew him not: but he that sent me to baptize with water, the same said unto me, Upon whom thou shalt see the Spirit descending, and remaining on him, the same is he which baptizeth with the Holy Ghost.
Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;
34 And I saw, and bare record that this is the Son of God.
og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
35 Again the next day after John stood, and two of his disciples;
Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,
36 And looking upon Jesus as he walked, he saith, Behold the Lamb of God!
og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!
37 And the two disciples heard him speak, and they followed Jesus.
Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.
38 Then Jesus turned, and saw them following, and saith unto them, What seek ye? They said unto him, Rabbi, (which is to say, being interpreted, Master, ) where dwellest thou?
Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?
39 He saith unto them, Come and see. They came and saw where he dwelt, and abode with him that day: for it was about the tenth hour.
Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.
40 One of the two which heard John [speak], and followed him, was Andrew, Simon Peter’s brother.
En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;
41 He first findeth his own brother Simon, and saith unto him, We have found the Messias, which is, being interpreted, the Christ.
han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
42 And he brought him to Jesus. And when Jesus beheld him, he said, Thou art Simon the son of Jona: thou shalt be called Cephas, which is by interpretation, A stone.
Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.
43 The day following Jesus would go forth into Galilee, and findeth Philip, and saith unto him, Follow me.
Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!
44 Now Philip was of Bethsaida, the city of Andrew and Peter.
Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.
45 Philip findeth Nathanael, and saith unto him, We have found him, of whom Moses in the law, and the prophets, did write, Jesus of Nazareth, the son of Joseph.
Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!
46 And Nathanael said unto him, Can there any good thing come out of Nazareth? Philip saith unto him, Come and see.
Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
47 Jesus saw Nathanael coming to him, and saith of him, Behold an Israelite indeed, in whom is no guile!
Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.
48 Nathanael saith unto him, Whence knowest thou me? Jesus answered and said unto him, Before that Philip called thee, when thou wast under the fig tree, I saw thee.
Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.
49 Nathanael answered and saith unto him, Rabbi, thou art the Son of God; thou art the King of Israel.
Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!
50 Jesus answered and said unto him, Because I said unto thee, I saw thee under the fig tree, believest thou? thou shalt see greater things than these.
Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.
51 And he saith unto him, Verily, verily, I say unto you, Hereafter ye shall see heaven open, and the angels of God ascending and descending upon the Son of man.
Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.
