Job 5
1 Call now, if there be any that will answer thee; and to which of the saints wilt thou turn?
Rop berre du; kven svarar deg? Kva engel vil du beda til?
2 For wrath killeth the foolish man, and envy slayeth the silly one.
Mismod slær fåvis mann i hel og brennhug den som lite veit.
3 I have seen the foolish taking root: but suddenly I cursed his habitation.
Eg såg ein dåre festa rot, og brått eg laut hans bustad banna.
4 His children are far from safety, and they are crushed in the gate, neither [is there] any to deliver [them].
Hans søner hjelpelaus var, uhjelpte trakka ned i porten.
5 Whose harvest the hungry eateth up, and taketh it even out of the thorns, and the robber swalloweth up their substance.
Hans avling åt dei svoltne upp, dei tok ho tråss i klungergjerde, og snara lurde på hans gods.
6 Although affliction cometh not forth of the dust, neither doth trouble spring out of the ground;
Men naudi ei frå dusti kjem; ulukka ei or jordi renn;
7 Yet man is born unto trouble, as the sparks fly upward.
nei, mannen vert til møda fødd, som gneistarne lyt fljuga høgt.
8 I would seek unto God, and unto God would I commit my cause:
Eg vilde venda meg til Gud og leggja saki fram for honom,
9 Which doeth great things and unsearchable; marvellous things without number:
som storverk gjer som ei me skynar, fleir’ underverk enn me kann telja,
10 Who giveth rain upon the earth, and sendeth waters upon the fields:
som sender regnet ned på jord og vatnet yver mark og eng,
11 To set up on high those that be low; that those which mourn may be exalted to safety.
som lyfter låg og liten upp og hjelper syrgjande til frelsa,
12 He disappointeth the devices of the crafty, so that their hands cannot perform [their] enterprise.
som spiller planen for dei sløge, so deira hender inkje duger,
13 He taketh the wise in their own craftiness: and the counsel of the froward is carried headlong.
som fangar vismann i hans vit, so listig råd forrenner seg.
14 They meet with darkness in the daytime, and grope in the noonday as in the night.
Um dagen støyter dei på myrker, trivlar ved middag som ved natt.
15 But he saveth the poor from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty.
Frå sverd frelser han frelser fatigmann, frå deira munn, frå yvervald,
16 So the poor hath hope, and iniquity stoppeth her mouth.
so vesalmann fær hava von, men vondskap lata munnen att.
17 Behold, happy [is] the man whom God correcteth: therefore despise not thou the chastening of the Almighty:
Men sæl den mann som Gud mun refsa; vanvyrd ei tukt frå Allvalds-Gud!
18 For he maketh sore, and bindeth up: he woundeth, and his hands make whole.
Han sårar, men bind og umkring; han slær men lækjer med si hand.
19 He shall deliver thee in six troubles: yea, in seven there shall no evil touch thee.
Seks trengslor bergar han deg or, i sju skal inkje vondt deg nå.
20 In famine he shall redeem thee from death: and in war from the power of the sword.
I hunger fri’r han deg frå dauden, i krig du undan sverdet slepp;
21 Thou shalt be hid from the scourge of the tongue: neither shalt thou be afraid of destruction when it cometh.
for tungesvipa er du berga, og trygg du er i tap og tjon;
22 At destruction and famine thou shalt laugh: neither shalt thou be afraid of the beasts of the earth.
du lær åt tjon og hungersnaud og ottast ikkje ville dyr;
23 For thou shalt be in league with the stones of the field: and the beasts of the field shall be at peace with thee.
du samband hev med stein på marki, og fred med villdyr uti heidi.
24 And thou shalt know that thy tabernacle [shall be] in peace; and thou shalt visit thy habitation, and shalt not sin.
Du merkar at ditt tjeld hev fred, og inkje vantar i ditt hus.
25 Thou shalt know also that thy seed [shall be] great, and thine offspring as the grass of the earth.
Du ser, ditt sæde tallrikt er, ditt avkom rikt som gras på eng.
26 Thou shalt come to [thy] grave in a full age, like as a shock of corn cometh in in his season.
I mannskraft til di grav du gjeng, lik korn, køyrt inn i rette tid.
27 Lo this, we have searched it, so it [is; ] hear it, and know thou [it] for thy good.
Det hev me granska; so det er; so høyr og merka deg det då!»
