Job 40
1 Moreover the LORD answered Job, and said,
Og Herren svara Job og sagde:
2 Shall he that contendeth with the Almighty instruct [him]? he that reproveth God, let him answer it.
«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
3 Then Job answered the LORD, and said,
Då svara Job Herren og sagde:
4 Behold, I am vile; what shall I answer thee? I will lay mine hand upon my mouth.
«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
5 Once have I spoken; but I will not answer: yea, twice; but I will proceed no further.
Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
6 Then answered the LORD unto Job out of the whirlwind, and said,
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
7 Gird up thy loins now like a man: I will demand of thee, and declare thou unto me.
«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
8 Wilt thou also disannul my judgment? wilt thou condemn me, that thou mayest be righteous?
Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
9 Hast thou an arm like God? or canst thou thunder with a voice like him?
Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
10 Deck thyself now [with] majesty and excellency; and array thyself with glory and beauty.
Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
11 Cast abroad the rage of thy wrath: and behold every one [that is] proud, and abase him.
Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
12 Look on every one [that is] proud, [and] bring him low; and tread down the wicked in their place.
Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
13 Hide them in the dust together; [and] bind their faces in secret.
Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
14 Then will I also confess unto thee that thine own right hand can save thee.
So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
15 Behold now behemoth, which I made with thee; he eateth grass as an ox.
Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
16 Lo now, his strength [is] in his loins, and his force [is] in the navel of his belly.
Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
17 He moveth his tail like a cedar: the sinews of his stones are wrapped together.
Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
18 His bones [are as] strong pieces of brass; his bones [are] like bars of iron.
Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
19 He [is] the chief of the ways of God: he that made him can make his sword to approach [unto him].
Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
20 Surely the mountains bring him forth food, where all the beasts of the field play.
Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
21 He lieth under the shady trees, in the covert of the reed, and fens.
Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
22 The shady trees cover him [with] their shadow; the willows of the brook compass him about.
Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
23 Behold, he drinketh up a river, [and] hasteth not: he trusteth that he can draw up Jordan into his mouth.
Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
24 He taketh it with his eyes: [his] nose pierceth through snares.
Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?
