Job 36
1 Elihu also proceeded, and said,
Og Elihu heldt fram og sagde:
2 Suffer me a little, and I will shew thee that [I have] yet to speak on God’s behalf.
«Vent litt og lat meg tala til deg! For endå hev eg ord for Gud;
3 I will fetch my knowledge from afar, and will ascribe righteousness to my Maker.
eg hentar kunnskap langan leid, skal hjelpa skaparen til rett.
4 For truly my words [shall] not [be] false: he that is perfect in knowledge [is] with thee.
For visst, mitt ord skal ikkje ljuga; framfor deg stend ein full-lærd mann.
5 Behold, God [is] mighty, and despiseth not [any: he is] mighty in strength [and] wisdom.
Sjå, Gud er sterk, men vander ingen, han som er veldug i forstandskraft.
6 He preserveth not the life of the wicked: but giveth right to the poor.
Han let’kje gudlaus mann få liva; men armingarne gjev han rett.
7 He withdraweth not his eyes from the righteous: but with kings [are they] on the throne; yea, he doth establish them for ever, and they are exalted.
Han snur’kje augo frå rettvise; hjå kongar på sin konungsstol han let deim ævleg sitja høgt.
8 And if [they be] bound in fetters, [and] be holden in cords of affliction;
Um dei i lekkjor bundne vart og i ulukkesnaror fanga,
9 Then he sheweth them their work, and their transgressions that they have exceeded.
so synar han deim deira ferd og brot - at dei ovmoda seg -
10 He openeth also their ear to discipline, and commandeth that they return from iniquity.
til refsing opnar øyro deira og byd deim venda um frå syndi.
11 If they obey and serve [him], they shall spend their days in prosperity, and their years in pleasures.
Um dei då høyrer vil og lyda, so liver dei sitt liv i lukka og sine år i herlegdom;
12 But if they obey not, they shall perish by the sword, and they shall die without knowledge.
um ikkje, fær dei styng av spjotet, og i sin dårskap andast dei.
13 But the hypocrites in heart heap up wrath: they cry not when he bindeth them.
Men vreiden trivst i vonde hjarto; dei bed’kje, um dei bundne vert;
14 They die in youth, and their life [is] among the unclean.
i ungdomstidi skal dei døy, forgangast som utukt-sveinar.
15 He delivereth the poor in his affliction, and openeth their ears in oppression.
Han frelser arming ved hans naud, opnar hans øyro gjenom trengsla.
16 Even so would he have removed thee out of the strait [into] a broad place, where [there is] no straitness; and that which should be set on thy table [should be] full of fatness.
Deg og han lokkar ut or trengsla, fritt fær du det og ikkje trongt, ditt bord er fullt av feite retter.
17 But thou hast fulfilled the judgment of the wicked: judgment and justice take hold [on thee].
Men fær du straff som syndug mann, i fall hans domsord held deg fast.
18 Because [there is] wrath, [beware] lest he take thee away with [his] stroke: then a great ransom cannot deliver thee.
Lat ikkje tukti avla vreide, den tunge bot deg leida vilt!
19 Will he esteem thy riches? [no], not gold, nor all the forces of strength.
Kann klaga hjelpa deg or naud, kor mykje enn du stræva vil?
20 Desire not the night, when people are cut off in their place.
Du må’kje lengta etter natti då folk vert rykte frå sin stad!
21 Take heed, regard not iniquity: for this hast thou chosen rather than affliction.
Gjev agt, so ei til synd du vender, for det du heller vil enn lida.
22 Behold, God exalteth by his power: who teacheth like him?
Sjå, Gud er upphøgd i sitt velde; kven er ein lærar slik som han?
23 Who hath enjoined him his way? or who can say, Thou hast wrought iniquity?
Kven hev vel vegen lagt for honom? Kven sagde vel: «Du hev urett gjort?»
24 Remember that thou magnify his work, which men behold.
Hugs på å prisa høgt hans verk, som menneski hev sunge um!
25 Every man may see it; man may behold [it] afar off.
Kvart menneskje med lyst det ser, mann-ætti ser det langan leid.
26 Behold, God [is] great, and we know [him] not, neither can the number of his years be searched out.
Upphøgd, uskynande er Gud, hans liveår kann ingen telja,
27 For he maketh small the drops of water: they pour down rain according to the vapour thereof:
for han dreg vatsdroparne, so det vert regn av skodde-eim.
28 Which the clouds do drop [and] distil upon man abundantly.
Og ifrå skyerne det fløymer og dryp ned yver mange folk.
29 Also can [any] understand the spreadings of the clouds, [or] the noise of his tabernacle?
Kven skynar vel skyhoparne og torebraket frå hans hytta?
30 Behold, he spreadeth his light upon it, and covereth the bottom of the sea.
Han breider ljoset sitt ikring seg og let det hylja havsens røter.
31 For by them judgeth he the people; he giveth meat in abundance.
Soleis han dømer folkeslag og skiftar brød i ovmengd ut.
32 With clouds he covereth the light; and commandeth it [not to shine] by [the cloud] that cometh betwixt.
Han sveiper henderne i ljos og sender det mot fienden.
33 The noise thereof sheweth concerning it, the cattle also concerning the vapour.
Hans tora meldar um hans koma, ja, feet varslar når han kjem.
