Job 34
1 Furthermore Elihu answered and said,
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 Hear my words, O ye wise [men; ] and give ear unto me, ye that have knowledge.
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 For the ear trieth words, as the mouth tasteth meat.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 Let us choose to us judgment: let us know among ourselves what [is] good.
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 For Job hath said, I am righteous: and God hath taken away my judgment.
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 Should I lie against my right? my wound [is] incurable without transgression.
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 What man [is] like Job, [who] drinketh up scorning like water?
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 Which goeth in company with the workers of iniquity, and walketh with wicked men.
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 For he hath said, It profiteth a man nothing that he should delight himself with God.
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Therefore hearken unto me, ye men of understanding: far be it from God, [that he should do] wickedness; and [from] the Almighty, [that he should commit] iniquity.
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 For the work of a man shall he render unto him, and cause every man to find according to [his] ways.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 Yea, surely God will not do wickedly, neither will the Almighty pervert judgment.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 Who hath given him a charge over the earth? or who hath disposed the whole world?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 If he set his heart upon man, [if] he gather unto himself his spirit and his breath;
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 All flesh shall perish together, and man shall turn again unto dust.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 If now [thou hast] understanding, hear this: hearken to the voice of my words.
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 Shall even he that hateth right govern? and wilt thou condemn him that is most just?
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 [Is it fit] to say to a king, [Thou art] wicked? [and] to princes, [Ye are] ungodly?
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 [How much less to him] that accepteth not the persons of princes, nor regardeth the rich more than the poor? for they all [are] the work of his hands.
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 In a moment shall they die, and the people shall be troubled at midnight, and pass away: and the mighty shall be taken away without hand.
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 For his eyes [are] upon the ways of man, and he seeth all his goings.
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 [There is] no darkness, nor shadow of death, where the workers of iniquity may hide themselves.
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 For he will not lay upon man more [than right; ] that he should enter into judgment with God.
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 He shall break in pieces mighty men without number, and set others in their stead.
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 Therefore he knoweth their works, and he overturneth [them] in the night, so that they are destroyed.
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 He striketh them as wicked men in the open sight of others;
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 Because they turned back from him, and would not consider any of his ways:
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 So that they cause the cry of the poor to come unto him, and he heareth the cry of the afflicted.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 When he giveth quietness, who then can make trouble? and when he hideth [his] face, who then can behold him? whether [it be done] against a nation, or against a man only:
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 That the hypocrite reign not, lest the people be ensnared.
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 Surely it is meet to be said unto God, I have borne [chastisement], I will not offend [any more: ]
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 [That which] I see not teach thou me: if I have done iniquity, I will do no more.
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 [Should it be] according to thy mind? he will recompense it, whether thou refuse, or whether thou choose; and not I: therefore speak what thou knowest.
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 Let men of understanding tell me, and let a wise man hearken unto me.
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 Job hath spoken without knowledge, and his words [were] without wisdom.
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 My desire [is that] Job may be tried unto the end because of [his] answers for wicked men.
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 For he addeth rebellion unto his sin, he clappeth [his hands] among us, and multiplieth his words against God.
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
