Job 24
1 Why, seeing times are not hidden from the Almighty, do they that know him not see his days?
Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
2 [Some] remove the landmarks; they violently take away flocks, and feed [thereof].
Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
3 They drive away the ass of the fatherless, they take the widow’s ox for a pledge.
Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
4 They turn the needy out of the way: the poor of the earth hide themselves together.
Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
5 Behold, [as] wild asses in the desert, go they forth to their work; rising betimes for a prey: the wilderness [yieldeth] food for them [and] for [their] children.
Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
6 They reap [every one] his corn in the field: and they gather the vintage of the wicked.
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
7 They cause the naked to lodge without clothing, that [they have] no covering in the cold.
Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
8 They are wet with the showers of the mountains, and embrace the rock for want of a shelter.
Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
9 They pluck the fatherless from the breast, and take a pledge of the poor.
Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
10 They cause [him] to go naked without clothing, and they take away the sheaf [from] the hungry;
Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11 [Which] make oil within their walls, [and] tread [their] winepresses, and suffer thirst.
Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
12 Men groan from out of the city, and the soul of the wounded crieth out: yet God layeth not folly [to them].
Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
13 They are of those that rebel against the light; they know not the ways thereof, nor abide in the paths thereof.
Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
14 The murderer rising with the light killeth the poor and needy, and in the night is as a thief.
Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15 The eye also of the adulterer waiteth for the twilight, saying, No eye shall see me: and disguiseth [his] face.
Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
16 In the dark they dig through houses, [which] they had marked for themselves in the daytime: they know not the light.
I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
17 For the morning [is] to them even as the shadow of death: if [one] know [them, they are in] the terrors of the shadow of death.
For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
18 He [is] swift as the waters; their portion is cursed in the earth: he beholdeth not the way of the vineyards.
Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
19 Drought and heat consume the snow waters: [so doth] the grave [those which] have sinned. (Sheol h7585)
Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)
20 The womb shall forget him; the worm shall feed sweetly on him; he shall be no more remembered; and wickedness shall be broken as a tree.
Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
21 He evil entreateth the barren [that] beareth not: and doeth not good to the widow.
Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
22 He draweth also the mighty with his power: he riseth up, and no [man] is sure of life.
Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
23 [Though] it be given him [to be] in safety, whereon he resteth; yet his eyes [are] upon their ways.
Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
24 They are exalted for a little while, but are gone and brought low; they are taken out of the way as all [other], and cut off as the tops of the ears of corn.
De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
25 And if [it be] not [so] now, who will make me a liar, and make my speech nothing worth?
Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
