Job 23
1 Then Job answered and said,
Da tok Job til orde og sa:
2 Even to day [is] my complaint bitter: my stroke is heavier than my groaning.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 Oh that I knew where I might find him! [that] I might come [even] to his seat!
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 I would order [my] cause before him, and fill my mouth with arguments.
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 I would know the words [which] he would answer me, and understand what he would say unto me.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 Will he plead against me with [his] great power? No; but he would put [strength] in me.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 There the righteous might dispute with him; so should I be delivered for ever from my judge.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 Behold, I go forward, but he [is] not [there; ] and backward, but I cannot perceive him:
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 On the left hand, where he doth work, but I cannot behold [him: ] he hideth himself on the right hand, that I cannot see [him: ]
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 But he knoweth the way that I take: [when] he hath tried me, I shall come forth as gold.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 My foot hath held his steps, his way have I kept, and not declined.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 Neither have I gone back from the commandment of his lips; I have esteemed the words of his mouth more than my necessary [food].
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 But he [is] in one [mind], and who can turn him? and [what] his soul desireth, even [that] he doeth.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 For he performeth [the thing that is] appointed for me: and many such [things are] with him.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 Therefore am I troubled at his presence: when I consider, I am afraid of him.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 For God maketh my heart soft, and the Almighty troubleth me:
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 Because I was not cut off before the darkness, [neither] hath he covered the darkness from my face.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
