Job 12
1 And Job answered and said,
Då svara Job og sagde:
2 No doubt but ye [are] the people, and wisdom shall die with you.
«Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
3 But I have understanding as well as you; I [am] not inferior to you: yea, who knoweth not such things as these?
Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
4 I am [as] one mocked of his neighbour, who calleth upon God, and he answereth him: the just upright [man is] laughed to scorn.
Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
5 He that is ready to slip with [his] feet [is as] a lamp despised in the thought of him that is at ease.
Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
6 The tabernacles of robbers prosper, and they that provoke God are secure; into whose hand God bringeth [abundantly].
Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
7 But ask now the beasts, and they shall teach thee; and the fowls of the air, and they shall tell thee:
Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
8 Or speak to the earth, and it shall teach thee: and the fishes of the sea shall declare unto thee.
og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
9 Who knoweth not in all these that the hand of the LORD hath wrought this?
Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
10 In whose hand [is] the soul of every living thing, and the breath of all mankind.
Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
11 Doth not the ear try words? and the mouth taste his meat?
Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
12 With the ancient [is] wisdom; and in length of days understanding.
Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
13 With him [is] wisdom and strength, he hath counsel and understanding.
Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
14 Behold, he breaketh down, and it cannot be built again: he shutteth up a man, and there can be no opening.
Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
15 Behold, he withholdeth the waters, and they dry up: also he sendeth them out, and they overturn the earth.
Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
16 With him [is] strength and wisdom: the deceived and the deceiver [are] his.
Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
17 He leadeth counsellors away spoiled, and maketh the judges fools.
rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
18 He looseth the bond of kings, and girdeth their loins with a girdle.
Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
19 He leadeth princes away spoiled, and overthroweth the mighty.
Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
20 He removeth away the speech of the trusty, and taketh away the understanding of the aged.
Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
21 He poureth contempt upon princes, and weakeneth the strength of the mighty.
og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
22 He discovereth deep things out of darkness, and bringeth out to light the shadow of death.
Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
23 He increaseth the nations, and destroyeth them: he enlargeth the nations, and straiteneth them [again].
Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
24 He taketh away the heart of the chief of the people of the earth, and causeth them to wander in a wilderness [where there is] no way.
Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
25 They grope in the dark without light, and he maketh them to stagger like [a] drunken [man].
dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
