Genesis 15
1 After these things the word of the LORD came unto Abram in a vision, saying, Fear not, Abram: I [am] thy shield, [and] thy exceeding great reward.
Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
2 And Abram said, Lord GOD, what wilt thou give me, seeing I go childless, and the steward of my house [is] this Eliezer of Damascus?
Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
3 And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
4 And, behold, the word of the LORD [came] unto him, saying, This shall not be thine heir; but he that shall come forth out of thine own bowels shall be thine heir.
Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
5 And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
6 And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
7 And he said unto him, I [am] the LORD that brought thee out of Ur of the Chaldees, to give thee this land to inherit it.
Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
8 And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
9 And he said unto him, Take me an heifer of three years old, and a she goat of three years old, and a ram of three years old, and a turtledove, and a young pigeon.
Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
10 And he took unto him all these, and divided them in the midst, and laid each piece one against another: but the birds divided he not.
Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
11 And when the fowls came down upon the carcases, Abram drove them away.
Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
12 And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, an horror of great darkness fell upon him.
Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
13 And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land [that is] not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;
Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
14 And also that nation, whom they shall serve, will I judge: and afterward shall they come out with great substance.
Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
15 And thou shalt go to thy fathers in peace; thou shalt be buried in a good old age.
Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
16 But in the fourth generation they shall come hither again: for the iniquity of the Amorites [is] not yet full.
Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
17 And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
18 In the same day the LORD made a covenant with Abram, saying, Unto thy seed have I given this land, from the river of Egypt unto the great river, the river Euphrates:
Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
19 The Kenites, and the Kenizzites, and the Kadmonites,
kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
20 And the Hittites, and the Perizzites, and the Rephaims,
og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
21 And the Amorites, and the Canaanites, and the Girgashites, and the Jebusites.
og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
