Exodus 1
1 Now these [are] the names of the children of Israel, which came into Egypt; every man and his household came with Jacob.
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah,
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, and Benjamin,
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 And all the souls that came out of the loins of Jacob were seventy souls: for Joseph was in Egypt [already].
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 And Joseph died, and all his brethren, and all that generation.
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 And the children of Israel were fruitful, and increased abundantly, and multiplied, and waxed exceeding mighty; and the land was filled with them.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 Now there arose up a new king over Egypt, which knew not Joseph.
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 And he said unto his people, Behold, the people of the children of Israel [are] more and mightier than we:
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and [so] get them up out of the land.
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 Therefore they did set over them taskmasters to afflict them with their burdens. And they built for Pharaoh treasure cities, Pithom and Raamses.
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 But the more they afflicted them, the more they multiplied and grew. And they were grieved because of the children of Israel.
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 And the Egyptians made the children of Israel to serve with rigour:
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 And they made their lives bitter with hard bondage, in morter, and in brick, and in all manner of service in the field: all their service, wherein they made them serve, [was] with rigour.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 And the king of Egypt spake to the Hebrew midwives, of which the name of the one [was] Shiphrah, and the name of the other Puah:
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 And he said, When ye do the office of a midwife to the Hebrew women, and see [them] upon the stools; if it [be] a son, then ye shall kill him: but if it [be] a daughter, then she shall live.
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men children alive?
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 And the midwives said unto Pharaoh, Because the Hebrew women [are] not as the Egyptian women; for they [are] lively, and are delivered ere the midwives come in unto them.
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
