2 Peter 1
1 Simon Peter, a servant and an apostle of Jesus Christ, to them that have obtained like precious faith with us through the righteousness of God and our Saviour Jesus Christ:
Simeon Peter, Jesu Kristi tenar og apostel, til deim som hev fenge same dyre tru som me ved vår Gud og frelsar Jesu Kristi rettferd:
2 Grace and peace be multiplied unto you through the knowledge of God, and of Jesus our Lord,
Nåde og fred vere med dykk i rikt mål, med di de kjenner Gud og Jesus, vår Herre!
3 According as his divine power hath given unto us all things that [pertain] unto life and godliness, through the knowledge of him that hath called us to glory and virtue:
Etter som hans guddomlege magt hev gjeve oss alt som høyrer til liv og gudlegdom, ved kunnskapen um honom som kalla oss ved sin eigen herlegdom og si kraft,
4 Whereby are given unto us exceeding great and precious promises: that by these ye might be partakers of the divine nature, having escaped the corruption that is in the world through lust.
og dermed hev gjeve oss dei største og dyraste lovnader, for at de ved deim skulde verta luthavande i guddomleg natur, med di de flyr frå den tyning i verdi som kjem av lysti:
5 And beside this, giving all diligence, add to your faith virtue; and to virtue knowledge;
so gjer dykk og just difor all umak, og vis i trui dykkar dygd, og i dygdi skynsemd,
6 And to knowledge temperance; and to temperance patience; and to patience godliness;
og i skynsemdi fråhald, og i fråhaldet tolmod, og i tolmodet gudlegdom,
7 And to godliness brotherly kindness; and to brotherly kindness charity.
og i gudlegdomen broderkjærleik, og i broderkjærleiken kjærleik til alle.
8 For if these things be in you, and abound, they make [you that ye shall] neither [be] barren nor unfruitful in the knowledge of our Lord Jesus Christ.
For når desse ting finst hjå dykk og fær veksa, då viser dei at de ikkje er yrkjelause eller fruktlause i kunnskapen um vår Herre Jesus Kristus.
9 But he that lacketh these things is blind, and cannot see afar off, and hath forgotten that he was purged from his old sins.
For den som ikkje hev desse ting, han er blind, dimsynt og hev gløymt reinsingi frå sine fyrre synder.
10 Wherefore the rather, brethren, give diligence to make your calling and election sure: for if ye do these things, ye shall never fall:
Difor, brør, legg so mykje meir vinn på å gjera dykkar kall og utveljing fast; for når de gjer desse ting, skal de ikkje nokon gong snåva.
11 For so an entrance shall be ministered unto you abundantly into the everlasting kingdom of our Lord and Saviour Jesus Christ. (aiōnios g166)
For soleis skal det rikleg verta gjeve dykk inngang i vår Herre og frelsar Jesu Kristi ævelege rike. (aiōnios g166)
12 Wherefore I will not be negligent to put you always in remembrance of these things, though ye know [them], and be established in the present truth.
Difor kjem eg alltid til å minna dykk um dette, endå de veit det og er grunnfeste i den sanning som er hjå dykk.
13 Yea, I think it meet, as long as I am in this tabernacle, to stir you up by putting [you] in remembrance;
Like vel held eg det for rett å vekkja dykk ved påminning, so lenge eg er i denne hytta,
14 Knowing that shortly I must put off [this] my tabernacle, even as our Lord Jesus Christ hath shewed me.
sidan eg veit at eg brått skal leggja ned hytta mi, so som og vår Herre Jesus Kristus hev varsla meg.
15 Moreover I will endeavour that ye may be able after my decease to have these things always in remembrance.
Men eg vil og leggja vinn på at de alltid etter min burtgang kann minnast dette.
16 For we have not followed cunningly devised fables, when we made known unto you the power and coming of our Lord Jesus Christ, but were eyewitnesses of his majesty.
For det var ikkje klokt uttenkte eventyr me fylgde, då me kunngjorde dykk vår Herre Jesu Kristi magt og tilkoma, men me hadde vore augvitne til hans storvelde.
17 For he received from God the Father honour and glory, when there came such a voice to him from the excellent glory, This is my beloved Son, in whom I am well pleased.
For han fekk æra og herlegdom av Gud Fader, ei slik røyst kom til honom frå den høgste herlegdomen: «Dette er son min, som eg elskar, som eg hev hugnad i.»
18 And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
Og denne røysti høyrde me koma frå himmelen, då me var saman med honom på det heilage fjellet.
19 We have also a more sure word of prophecy; whereunto ye do well that ye take heed, as unto a light that shineth in a dark place, until the day dawn, and the day star arise in your hearts:
Og dess fastare hev me det profetiske ordet, og de gjer vel i å agta på det som på eit ljos som skin på ein myrk stad, til dess dagen lyser fram, og morgonstjerna renn upp i hjarto dykkar,
20 Knowing this first, that no prophecy of the scripture is of any private interpretation.
men di de fyrst og fremst veit dette, at inkje profetord i skrifti er gjeve til eigi tyding.
21 For the prophecy came not in old time by the will of man: but holy men of God spake [as they were] moved by the Holy Ghost.
For aldri er noko profetord framkome av mannevilje; men dei heilage Guds menner tala, drivne av den Heilage Ande.
