1 Samuel 8
1 And it came to pass, when Samuel was old, that he made his sons judges over Israel.
Då Samuel vart gamall, sette han sønerne sine til domarar i Israel.
2 Now the name of his firstborn was Joel; and the name of his second, Abiah: [they were] judges in Beer-sheba.
Fyrstefødde son hans heitte Joel, andre son hans Abia; dei heldt dom i Be’erseba.
3 And his sons walked not in his ways, but turned aside after lucre, and took bribes, and perverted judgment.
Men sønerne fylgde ikkje hans fotefar; dei let seg lokka av låk vinning og tok mutor, og rengde retten.
4 Then all the elders of Israel gathered themselves together, and came to Samuel unto Ramah,
Alle dei øvste i Israel samla seg då og kom til Samuel i Rama.
5 And said unto him, Behold, thou art old, and thy sons walk not in thy ways: now make us a king to judge us like all the nations.
Dei sagde til honom: «Sjå, du hev vorte gamall, og sønerne dine fylgjer ikkje dine fotefar. So set no ein konge yver oss til å skifta rett, liksom alle dei hine folki hev!»
6 But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto the LORD.
Men Samuel mislika dette, at dei sagde: «Gjev oss ein konge til å skilja trættorne våre!» Og Samuel bad til Herren.
7 And the LORD said unto Samuel, Hearken unto the voice of the people in all that they say unto thee: for they have not rejected thee, but they have rejected me, that I should not reign over them.
Men Herren sagde til Samuel: «Lyd folkekravet! Ikkje deg hev dei vanda; meg hev dei vanda, og vil ikkje hava meg til konge lenger.
8 According to all the works which they have done since the day that I brought them up out of Egypt even unto this day, wherewith they have forsaken me, and served other gods, so do they also unto thee.
Liksom dei hev fare åt alle dagar frå den tid eg førde deim upp frå Egyptarland, då dei snudde ryggen til meg og tente andre gudar; soleis fer dei ogso åt mot deg.
9 Now therefore hearken unto their voice: howbeit yet protest solemnly unto them, and shew them the manner of the king that shall reign over them.
Lyd kravet deira! Men vara deim ålvorleg, og seg kva rett ein konge tek seg når han rikjer yver deim!»
10 And Samuel told all the words of the LORD unto the people that asked of him a king.
Og Samuel fortalde til folket som kravde ein konge av honom, alt det Herren hadde sagt.
11 And he said, This will be the manner of the king that shall reign over you: He will take your sons, and appoint [them] for himself, for his chariots, and [to be] his horsemen; and [some] shall run before his chariots.
Han sagde: «Dette tek han seg rett til, den kongen som kjem til å rikja yver dykk: Sønerne dykkar vil han taka og bruka framfor vognerne og hestarne sine, so dei lyt springa framfyre vognerne;
12 And he will appoint him captains over thousands, and captains over fifties; and [will set them] to ear his ground, and to reap his harvest, and to make his instruments of war, and instruments of his chariots.
sume vil han setja til førarar og underførarar for herflokkerne sine; sume vil han setja til å pløgja åkerjordi si og til å gjera skurdonni og laga krigsvåpni sine og køyregreidorne sine;
13 And he will take your daughters [to be] confectionaries, and [to be] cooks, and [to be] bakers.
og døtterne dykkar vil han taka til å laga kryddesalve og til å koka og baka.
14 And he will take your fields, and your vineyards, and your oliveyards, [even] the best [of them], and give [them] to his servants.
Dei beste åkrarne og vinhagarne og oljeplantingarne dykkar vil han taka og gjeva åt tenarane sine.
15 And he will take the tenth of your seed, and of your vineyards, and give to his officers, and to his servants.
Han vil taka tiend av såjordi og vinhagarne dykkar og gjeva henne åt hirdmennerne og tenarane sine.
16 And he will take your menservants, and your maidservants, and your goodliest young men, and your asses, and put [them] to his work.
Dessutan vil han taka tenestdrengjerne og tenestgjentorne dykkar og dei likaste unggutarne dykkar, og asni dykkar vil han taka og bruka i si eigi tenesta.
17 He will take the tenth of your sheep: and ye shall be his servants.
Av buskapen dykkar vil han taka tiend, og de lyt sjølve vera trælarne hans.
18 And ye shall cry out in that day because of your king which ye shall have chosen you; and the LORD will not hear you in that day.
Då vil de ropa til Herren for den kongen skuld som de sjølv hev valt dykk. Men då vil han ikkje svara dykk.»
19 Nevertheless the people refused to obey the voice of Samuel; and they said, Nay; but we will have a king over us;
Men folket vilde ikkje lyda Samuel; «Nei, » sagde dei, «so sanneleg vil me hava ein konge.
20 That we also may be like all the nations; and that our king may judge us, and go out before us, and fight our battles.
Me vil vera jamgode med alle dei hine folki; me vil hava ein konge til domar og til hovding yver heren i krig.»
21 And Samuel heard all the words of the people, and he rehearsed them in the ears of the LORD.
Då Samuel høyrde alt det folket sagde, bar han det fram for Herren.
22 And the LORD said to Samuel, Hearken unto their voice, and make them a king. And Samuel said unto the men of Israel, Go ye every man unto his city.
Og Herren sagde til Samuel: «Lyd deim og set ein konge yver deim!» Då sagde Samuel til Israels-sønerne: «Far heim kvar til sin by!»
