1 Chronicles 16
1 So they brought the ark of God, and set it in the midst of the tent that David had pitched for it: and they offered burnt sacrifices and peace offerings before God.
Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 And when David had made an end of offering the burnt offerings and the peace offerings, he blessed the people in the name of the LORD.
Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
3 And he dealt to every one of Israel, both man and woman, to every one a loaf of bread, and a good piece of flesh, and a flagon [of wine].
Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
4 And he appointed [certain] of the Levites to minister before the ark of the LORD, and to record, and to thank and praise the LORD God of Israel:
Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
5 Asaph the chief, and next to him Zechariah, Jeiel, and Shemiramoth, and Jehiel, and Mattithiah, and Eliab, and Benaiah, and Obed-edom: and Jeiel with psalteries and with harps; but Asaph made a sound with cymbals;
Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
6 Benaiah also and Jahaziel the priests with trumpets continually before the ark of the covenant of God.
Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
7 Then on that day David delivered first [this psalm] to thank the LORD into the hand of Asaph and his brethren.
Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
8 Give thanks unto the LORD, call upon his name, make known his deeds among the people.
«Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
9 Sing unto him, sing psalms unto him, talk ye of all his wondrous works.
Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
10 Glory ye in his holy name: let the heart of them rejoice that seek the LORD.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
11 Seek the LORD and his strength, seek his face continually.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
12 Remember his marvellous works that he hath done, his wonders, and the judgments of his mouth;
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
13 O ye seed of Israel his servant, ye children of Jacob, his chosen ones.
de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
14 He [is] the LORD our God; his judgments [are] in all the earth.
Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
15 Be ye mindful always of his covenant; the word [which] he commanded to a thousand generations;
Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
16 [Even of the covenant] which he made with Abraham, and of his oath unto Isaac;
den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
17 And hath confirmed the same to Jacob for a law, [and] to Israel [for] an everlasting covenant,
Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
18 Saying, Unto thee will I give the land of Canaan, the lot of your inheritance;
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
19 When ye were but few, even a few, and strangers in it.
då de var ein liten flokk, få og framande der.
20 And [when] they went from nation to nation, and from [one] kingdom to another people;
Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
21 He suffered no man to do them wrong: yea, he reproved kings for their sakes,
Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
22 [Saying], Touch not mine anointed, and do my prophets no harm.
«Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
23 Sing unto the LORD, all the earth; shew forth from day to day his salvation.
Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
24 Declare his glory among the heathen; his marvellous works among all nations.
Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
25 For great [is] the LORD, and greatly to be praised: he also [is] to be feared above all gods.
For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
26 For all the gods of the people [are] idols: but the LORD made the heavens.
For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
27 Glory and honour [are] in his presence; strength and gladness [are] in his place.
Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
28 Give unto the LORD, ye kindreds of the people, give unto the LORD glory and strength.
Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
29 Give unto the LORD the glory [due] unto his name: bring an offering, and come before him: worship the LORD in the beauty of holiness.
Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
30 Fear before him, all the earth: the world also shall be stable, that it be not moved.
Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
31 Let the heavens be glad, and let the earth rejoice: and let [men] say among the nations, The LORD reigneth.
Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
32 Let the sea roar, and the fulness thereof: let the fields rejoice, and all that [is] therein.
Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
33 Then shall the trees of the wood sing out at the presence of the LORD, because he cometh to judge the earth.
Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
34 O give thanks unto the LORD; for [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
35 And say ye, Save us, O God of our salvation, and gather us together, and deliver us from the heathen, that we may give thanks to thy holy name, [and] glory in thy praise.
Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
36 Blessed [be] the LORD God of Israel for ever and ever. And all the people said, Amen, and praised the LORD.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
37 So he left there before the ark of the covenant of the LORD Asaph and his brethren, to minister before the ark continually, as every day’s work required:
Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
38 And Obed-edom with their brethren, threescore and eight; Obed-edom also the son of Jeduthun and Hosah [to be] porters:
Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
39 And Zadok the priest, and his brethren the priests, before the tabernacle of the LORD in the high place that [was] at Gibeon,
Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
40 To offer burnt offerings unto the LORD upon the altar of the burnt offering continually morning and evening, and [to do] according to all that is written in the law of the LORD, which he commanded Israel;
at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
41 And with them Heman and Jeduthun, and the rest that were chosen, who were expressed by name, to give thanks to the LORD, because his mercy [endureth] for ever;
Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
42 And with them Heman and Jeduthun with trumpets and cymbals for those that should make a sound, and with musical instruments of God. And the sons of Jeduthun [were] porters.
Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
43 And all the people departed every man to his house: and David returned to bless his house.
Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
