1 Chronicles 14
1 Now Hiram king of Tyre sent messengers to David, and timber of cedars, with masons and carpenters, to build him an house.
Og Hiram, kongen i Tyrus, sende folk til David med cedertre, og dessutan murarar og timbremenner til å byggja eit hus åt honom.
2 And David perceived that the LORD had confirmed him king over Israel, for his kingdom was lifted up on high, because of his people Israel.
Og David skyna at Herren hadde stadfest honom til konge yver Israel; for han hadde lyft kongedømet høgt for sitt folk Israel skuld.
3 And David took more wives at Jerusalem: and David begat more sons and daughters.
Og David tok seg endå fleire konor i Jerusalem, og David fekk endå fleire søner og døtter.
4 Now these [are] the names of [his] children which he had in Jerusalem; Shammua, and Shobab, Nathan, and Solomon,
Dette er namni på dei sønerne han fekk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo,
5 And Ibhar, and Elishua, and Elpalet,
Jibhar og Elisua og Elpelet
6 And Nogah, and Nepheg, and Japhia,
og Nogah og Nefeg og Jafia
7 And Elishama, and Beeliada, and Eliphalet.
og Elisama og Be’eljada og Elifelet.
8 And when the Philistines heard that David was anointed king over all Israel, all the Philistines went up to seek David. And David heard [of it], and went out against them.
Men då filistarane høyrde at David var salva til konge yver heile Israel, tok dei ut alle saman og skulde leita etter David. Då David fekk høyrde det, for han ut imot deim.
9 And the Philistines came and spread themselves in the valley of Rephaim.
Filistarane kom og spreidde seg utyver i Refa’imsdalen.
10 And David enquired of God, saying, Shall I go up against the Philistines? and wilt thou deliver them into mine hand? And the LORD said unto him, Go up; for I will deliver them into thine hand.
Då spurde David Gud: «Skal eg draga upp imot filistarane? Vil du då gjeva deim i mi hand?» Herren svara: «Drag upp, eg vil gjeva deim i di hand.»
11 So they came up to Baal-perazim; and David smote them there. Then David said, God hath broken in upon mine enemies by mine hand like the breaking forth of waters: therefore they called the name of that place Baal-perazim.
Og dei tok ut til Ba’al-Perasim, og der vann David yver deim. Då sagde David: «Gud hev brote igjenom fiendarne mine med mi hand, liksom vatn bryt igjenom.» Difor fekk den staden namnet Ba’al-Perasim.
12 And when they had left their gods there, David gave a commandment, and they were burned with fire.
Dei let etter seg gudarne sine der, og David sagde at dei skulde brennast upp.
13 And the Philistines yet again spread themselves abroad in the valley.
Men filistarane kom endå ein gong og spreidde seg utyver i dalen.
14 Therefore David enquired again of God; and God said unto him, Go not up after them; turn away from them, and come upon them over against the mulberry trees.
Då so David spurde Gud att, svara Gud honom: «Du skal ikkje fara imot deim; kringsett deim attanfrå, so du kjem yver deim ifrå den sida der bakatrei stend!
15 And it shall be, when thou shalt hear a sound of going in the tops of the mulberry trees, [that] then thou shalt go out to battle: for God is gone forth before thee to smite the host of the Philistines.
So snart som du då høyrer ljoden av stig i toppen på bakatrei, skal du leggja ut i strid; for då fer Gud fyre deg og vil slå filistarheren.»
16 David therefore did as God commanded him: and they smote the host of the Philistines from Gibeon even to Gazer.
Og David gjorde som Gud hadde bode honom, og dei slo filistarheren og sette etter deim alt ifrå Gibeon og til Gezer.
17 And the fame of David went out into all lands; and the LORD brought the fear of him upon all nations.
Og gjetordet um David gjekk yver alle land, og Herren let det koma rædsla for honom yver alle folki.
