Psalms 60

1 O God, you have cast us off, you have scattered us, you have been displeased; O turn yourself to us again.

Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

2 You have made the earth to tremble; you have broken it: heal the breaches thereof; for it shakes.

Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

3 You have showed your people hard things: you have made us to drink the wine of astonishment.

Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

4 You have given a banner to them that fear you, that it may be displayed because of the truth. (Selah)

Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

5 That your beloved may be delivered; save with your right hand, and hear me.

At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

6 God has spoken in his holiness; I will rejoice, I will divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.

Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

7 Gilead is mine, and Manasseh is mine; Ephraim also is the strength of mine head; Judah is my lawgiver;

Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

8 Moab is my pot for washing; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph you because of me.

Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

9 Who will bring me into the strong city? who will lead me into Edom?

Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

10 Will not you, O God, which had cast us off? and you, O God, which did not go out with our armies?

Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

11 Give us help from trouble: for vain is the help of man.

Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

12 Through God we shall do valiantly: for he it is that shall tread down our enemies.

Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.