Psalms 40

1 I waited patiently for the LORD; and he inclined unto me, and heard my cry.

Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.

2 He brought me up also out of an horrible pit, out of the miry clay, and set my feet upon a rock, and established my activities.

Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.

3 And he has put a new song in my mouth, even praise unto our God: many shall see it, and fear, and shall trust in the LORD.

Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.

4 Blessed is that man that makes the LORD his trust, and respects not the proud, nor such as turn aside to lies.

Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.

5 Many, O LORD my God, are your wonderful works which you have done, and your thoughts which are toward us: they cannot be reckoned up in order unto you: if I would declare and speak of them, they are more than can be numbered.

Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.

6 Sacrifice and offering you did not desire; mine ears have you opened: burnt offering and sin offering have you not required.

Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.

7 Then said I, Lo, I come: in the volume of the book it is written of me,

Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;

8 I delight to do your will, O my God: yea, your law is within my heart.

å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»

9 I have preached righteousness in the great congregation: lo, I have not refrained my lips, O LORD, you know.

Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.

10 I have not hid your righteousness within my heart; I have declared your faithfulness and your salvation: I have not concealed your loving kindness and your truth from the great congregation.

Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.

11 Withhold not you your tender mercies from me, O LORD: let your loving kindness and your truth continually preserve me.

Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.

12 For innumerable evils have compassed me about: mine iniquities have taken hold upon me, so that I am not able to look up; they are more than the hairs of mine head: therefore my heart fails me.

For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.

13 Be pleased, O LORD, to deliver me: O LORD, make haste to help me.

Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!

14 Let them be ashamed and confounded together that seek after my soul to destroy it; let them be driven backward and put to shame that wish me evil.

Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!

15 Let them be desolate for a reward of their shame that say unto me, Aha, aha.

Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»

16 Let all those that seek you rejoice and be glad in you: let such as love your salvation say continually, The LORD be magnified.

Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»

17 But I am poor and needy; yet the Lord thinks upon me: you are my help and my deliverer; make no tarrying, O my God.

For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!