Psalms 4
1 Hear me when I call, O God of my righteousness: you have enlarged me when I was in distress; have mercy upon me, and hear my prayer.
Til songmeisteren, med strengleik; ein salme av David. Når eg ropar, so svara meg, du Gud som er rettferd! I trengsla hev du gjeve meg rom; ver meg nådig og høyr mi bøn!
2 O all of you sons of men, how long will all of you turn my glory into shame? how long will all of you love vanity, and seek after leasing? (Selah)
De velduge menner Kor lenge skal mi æra vera til skam? Kor lenge vil de elska fåfengd, fara etter lygn? (Sela)
3 But know that the LORD has set apart him that is godly for himself: the LORD will hear when I call unto him.
Vit då, at Herren fer underleg med den som er etter hans ynde! Herren høyrer, når eg ropar til honom.
4 Stand in awe, and sin not: commune with your own heart upon your bed, and be still. (Selah)
Harmast, men synda ikkje! Tenk etter i dykkar hjarta på dykkar lægje, og ver stille! (Sela)
5 Offer the sacrifices of righteousness, and put your trust in the LORD.
Ber fram rettferds offer, og set dykkar lit til Herren!
6 There be many that say, Who will show us any good? LORD, lift you up the light of your countenance upon us.
Mange segjer: «Kven vil syna oss noko godt?» Lyft du yver oss ljoset frå di åsyn, Herre!
7 You have put gladness in my heart, more than in the time that their corn and their wine increased.
Du hev gjeve meg større gleda i mitt hjarta enn dei hev når deira korn og vin fell rikeleg.
8 I will both lay me down in peace, and sleep: for you, LORD, only make me dwell in safety.
I fred vil eg både leggja meg og sovna; for du, Herre, let meg einsaman bu i trygd.
