Psalms 31

1 In you, O LORD, do I put my trust; let me never be ashamed: deliver me in your righteousness.

Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

2 Bow down your ear to me; deliver me speedily: be you my strong rock, for an house of defence to save me.

Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

3 For you are my rock and my fortress; therefore for your name's sake lead me, and guide me.

For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

4 Pull me out of the net that they have laid privately for me: for you are my strength.

Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

5 Into your hand I commit my spirit: you have redeemed me, O LORD God of truth.

I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

6 I have hated them that regard lying vanities: but I trust in the LORD.

Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

7 I will be glad and rejoice in your mercy: for you have considered my trouble; you have known my soul in adversities;

Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

8 And have not shut me up into the hand of the enemy: you have set my feet in a large room.

Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

9 Have mercy upon me, O LORD, for I am in trouble: mine eye is consumed with grief, yea, my soul and my belly.

Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

10 For my life is spent with grief, and my years with sighing: my strength fails because of mine iniquity, and my bones are consumed.

For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

11 I was a reproach among all mine enemies, but especially among my neighbours, and a fear to mine acquaintance: they that did see me without fled from me.

For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

12 I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.

Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

13 For I have heard the slander of many: fear was on every side: while they took counsel together against me, they devised to take away my life.

For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

14 But I trusted in you, O LORD: I said, You are my God.

Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

15 My times are in your hand: deliver me from the hand of mine enemies, and from them that persecute me.

I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

16 Make your face to shine upon your servant: save me for your mercies' sake.

Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

17 Let me not be ashamed, O LORD; for I have called upon you: let the wicked be ashamed, and let them be silent in the grave. (Sheol h7585)

Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

18 Let the lying lips be put to silence; which speak grievous things proudly and contemptuously against the righteous.

Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

19 Oh how great is your goodness, which you have laid up for them that fear you; which you have wrought for them that trust in you before the sons of men!

Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

20 You shall hide them in the secret of your presence from the pride of man: you shall keep them secretly in a pavilion from the strife of tongues.

Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

21 Blessed be the LORD: for he has showed me his marvellous kindness in a strong city.

Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

22 For I said in my haste, I am cut off from before your eyes: nevertheless you heard the voice of my supplications when I cried unto you.

Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

23 O love the LORD, all you his saints: for the LORD perserves the faithful, and plentifully rewards the proud doer.

Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

24 Be of good courage, and he shall strengthen your heart, all you that hope in the LORD.

Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!