Proverbs 7
1 My son, keep my words, and lay up my commandments with you.
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 Keep my commandments, and live; and my law as the apple of your eye.
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 Bind them upon your fingers, write them upon the table of your heart.
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Say unto wisdom, You are my sister; and call understanding your kinswoman:
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 That they may keep you from the strange woman, from the stranger which flatters with her words.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 For at the window of my house I looked through my casement,
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 And beheld among the simple ones, I discerned among the youths, a young man void of understanding,
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 Passing through the street near her corner; and he went the way to her house,
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9 In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 And, behold, there met him a woman with the attire of an harlot, and subtle of heart.
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 (She is loud and stubborn; her feet abide not in her house:
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 Now is she without, now in the streets, and lies in wait at every corner.)
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 So she caught him, and kissed him, and with an shameless face said unto him,
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 I have peace offerings with me; this day have I paid my vows.
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 Therefore came I forth to meet you, diligently to seek your face, and I have found you.
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 I have decked my bed with coverings of tapestry, with carved works, with fine linen of Egypt.
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 I have perfumed my bed with myrrh, aloes, and cinnamon.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Come, let us take our fill of love until the morning: let us solace ourselves with loves.
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 For the goodman is not at home, he is gone a long journey:
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 He has taken a bag of money with him, and will come home at the day appointed.
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 With her much fair speech she caused him to yield, with the flattering of her lips she forced him.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 He goes after her immediately, as an ox goes to the slaughter, or as a fool to the correction of the stocks;
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
23 Till a dart strike through his liver; as a bird hastes to the snare, and knows not that it is for his life.
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 Hearken unto me now therefore, O all of you children, and attend to the words of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Let not your heart decline to her ways, go not astray in her paths.
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 For she has cast down many wounded: yea, many strong men have been slain by her.
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
