Matthew 9
1 And he entered into a ship, and passed over, and came into his own city.
So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
2 And, behold, they brought to him a man sick of the palsy, lying on a bed: and Jesus seeing their faith said unto the sick of the palsy; Son, be of good cheer; your sins be forgiven you.
Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
3 And, behold, certain of the scribes said within themselves, This man blasphemes.
Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
4 And Jesus knowing their thoughts said, Wherefore think all of you evil in your hearts?
Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
5 For whether is easier, to say, Your sins be forgiven you; or to say, Arise, and walk?
Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
6 But that all of you may know that the Son of man has power on earth to forgive sins, (then says he to the sick of the palsy, ) Arise, take up your bed, and go unto your house.
Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
7 And he arose, and departed to his house.
Då stod han upp og gjekk heim til seg.
8 But when the multitudes saw it, they marvelled, and glorified God, which had given such power unto men.
Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
9 And as Jesus passed forth from thence, he saw a man, named Matthew, sitting at the receipt of custom: and he says unto him, Follow me. And he arose, and followed him.
Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
10 And it came to pass, as Jesus sat at food in the house, behold, many publicans and sinners came and sat down with him and his disciples.
Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
11 And when the Pharisees saw it, they said unto his disciples, Why eats your Master with publicans and sinners?
Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
12 But when Jesus heard that, he said unto them, They that be whole need not a physician, but they that are sick.
Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
13 But go all of you and learn what that means, I will have mercy, and not sacrifice: for I am not come to call the righteous, but sinners to repentance.
Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
14 Then came to him the disciples of John, saying, Why do we and the Pharisees fast often, but your disciples fast not?
Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
15 And Jesus said unto them, Can the children of the bride-chamber mourn, as long as the bridegroom is with them? but the days will come, when the bridegroom shall be taken from them, and then shall they fast.
Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
16 No man puts a piece of new cloth unto an old garment, for that which is put in to fill it up takes from the garment, and the rent is made worse.
Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
17 Neither do men put new wine into old bottles: else the bottles break, and the wine runs out, and the bottles perish: but they put new wine into new bottles, and both are preserved.
Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
18 While he spoke these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay your hand upon her, and she shall live.
Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
19 And Jesus arose, and followed him, and so did his disciples.
Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
20 And, behold, a woman, which was diseased with an issue of blood twelve years, came behind him, and touched the hem of his garment:
Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
21 For she said within herself, If I may but touch his garment, I shall be whole.
for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
22 But Jesus turned him about, and when he saw her, he said, Daughter, be of good comfort; your faith has made you whole. And the woman was made whole from that hour.
I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
23 And when Jesus came into the ruler's house, and saw the minstrels and the people making a noise,
Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
24 He said unto them, Give place: for the maid is not dead, but sleeps. And they laughed him to scorn.
«Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
25 But when the people were put forth, he went in, and took her by the hand, and the maid arose.
Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
26 And the fame hereof went abroad into all that land.
Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
27 And when Jesus departed thence, two blind men followed him, crying, and saying, You son of David, have mercy on us.
Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
28 And when he was come into the house, the blind men came to him: and Jesus says unto them, Believe all of you that I am able to do this? They said unto him, Yea, Lord.
Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
29 Then touched he their eyes, saying, According to your faith be it unto you.
Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
30 And their eyes were opened; and Jesus strictly charged them, saying, See that no man know it.
Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
31 But they, when they were departed, spread abroad his fame in all that country.
Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
32 As they went out, behold, they brought to him a dumb man possessed with a devil.
Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
33 And when the devil was cast out, the dumb spoke: and the multitudes marvelled, saying, It was never so seen in Israel.
Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
34 But the Pharisees said, He casts out devils through the prince of the devils.
Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
35 And Jesus went about all the cities and villages, teaching in their synagogues, and preaching the gospel of the kingdom, and healing every sickness and every disease among the people.
Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
36 But when he saw the multitudes, he was moved with compassion on them, because they fainted, and were scattered abroad, as sheep having no shepherd.
Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
37 Then says he unto his disciples, The harvest truly is abundant, but the labourers are few;
Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
38 Pray all of you therefore the Lord of the harvest, that he will send forth labourers into his harvest.
Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
