Mark 10
1 And he arose from thence, and comes into the coasts of Judaea by the farther side of Jordan: and the people resort unto him again; and, as he was known, he taught them again.
So tok han ut derifrå, og for til Juda-bygderne og bygderne på hi sida Jordan. Og folket samla seg att ikring honom, og han lærde deim, som han var van med.
2 And the Pharisees came to him, and asked him, Is it lawful for a man to put away his wife? tempting him.
Då kom det nokre farisæarar og spurde honom: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si?» Det var for å freista honom dei spurde um det.
3 And he answered and said unto them, What did Moses command you?
«Kva hev Moses sagt dykk fyre?» sagde Jesus.
4 And they said, Moses suffered to write a bill of divorcement, and to put her away.
«Moses gav lov til å skriva eit skilsmålsbrev og senda henne frå seg, » svara dei.
5 And Jesus answered and said unto them, For the hardness of your heart he wrote you this precept.
Då sagde han til deim: «Av di de er so hardhjarta, skreiv Moses den lovi for dykk.
6 But from the beginning of the creation God made them male and female.
Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
7 For this cause shall a man leave his father and mother, and cleave to his wife;
Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
8 And they two shall be one flesh: so then they are no more two, but one flesh.
og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
9 What therefore God has joined together, let not man put asunder.
og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
10 And in the house his disciples asked him again of the same matter.
Heime spurde læresveinarne honom att um det same.
11 And he says unto them, Whosoever shall put away his wife, and marry another, commits adultery against her.
Då sagde han til deim: «Den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei onnor, bryt egteskapet med henne, og gjer hor.
12 And if a woman shall put away her husband, and be married to another, she commits adultery.
Og dersom ho skil seg frå mannen sin, og gifter seg med ein annan, gjer ho hor.»
13 And they brought young children to him, that he should touch them: and his disciples rebuked those that brought them.
Og dei bar småborn til honom, so han skulde røra ved deim, men læresveinarne truga deim som bar deim.
14 But when Jesus saw it, he was much displeased, and said unto them, Suffer the little children to come unto me, and forbid them not: for of such is the kingdom of God.
Då Jesus såg det, vart han harm og sagde til deim: «Lat småborni koma til meg; hindra deim ikkje! for Guds rike høyrer slike til.
15 Verily I say unto you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child, he shall not enter therein.
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.»
16 And he took them up in his arms, put his hands upon them, and blessed them.
So tok han deim i fanget og lagde henderne på deim og velsigna deim.
17 And when he was gone forth into the way, there came one running, and kneeled to him, and asked him, Good Master, what shall I do that I may inherit eternal life? (aiōnios g166)
Då han kom ut på vegen, sprang det ein fram og fall på kne for honom og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
18 And Jesus said unto him, Why call you me good? there is none good but one, that is, God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
19 You know the commandments, Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Defraud not, Honour your father and mother.
Bodi kjenner du: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal ikkje slå under deg annan manns eigedom! Du skal æra far din og mor di!»»
20 And he answered and said unto him, Master, all these have I observed from my youth.
«Meister, » svara han, «alt det hev eg halde frå eg var ung.»
21 Then Jesus beholding him loved him, and said unto him, One thing you lack: go your way, sell whatsoever you have, and give to the poor, and you shall have treasure in heaven: and come, take up the cross, and follow me.
Då såg Jesus på honom og fekk honom kjær. So sagde han: «Eitt vantar deg: Gakk burt og sel alt det du hev, og gjev det til dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
22 And he was sad at that saying, (logos) and went away grieved: for he had great possessions.
Ved det ordet for det ein skugge yver andlitet hans, og han gjekk sturen burt; for han åtte mykje.
23 And Jesus looked round about, and says unto his disciples, How hardly shall they that have riches enter into the kingdom of God!
Då såg Jesus kringum seg og sagde til læresveinarne sine: «Kor vandt det er for den som eig mykje å koma inn i Guds rike!»
24 And the disciples were astonished at his words. (logos) But Jesus answers again, and says unto them, Children, how hard is it for them that trust in riches to enter into the kingdom of God!
Læresveinarne stokk yver ordi hans. Men Jesus tok til ords att og sagde: «Kor vandt det er, borni mine, å koma inn i Guds rike for deim som set si lit til rikdom!
25 It is easier for a camel to go through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the kingdom of God.
Det er lettare for ein kamel å ganga gjenom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike!
26 And they were astonished out of measure, saying among themselves, Who then can be saved?
Då vart dei endå meir forfærde. «Kven kann då verta frelst?» ropa dei.
27 And Jesus looking upon them says, With men it is impossible, but not with God: for with God all things are possible.
Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men ikkje for Gud; for alt er mogelegt for Gud.»
28 Then Peter began to say unto him, Lo, we have left all, and have followed you.
Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Enn me som hev skilt oss med alt og fylgt deg!»
29 And Jesus answered and said, Verily I say unto you, There is no man that has left house, or brethren, or sisters, or father, or mother, or wife, or children, or lands, for my sake, and the gospel's,
Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen hev skilt seg med heim eller brør eller syster eller mor eller far eller born eller gardar for mi og evangeliet skuld,
31 But many that are first shall be last; and the last first.
Men mange som no er med dei fyrste, skal då vera millom dei siste, og dei siste millom dei fyrste.
32 And they were in the way going up to Jerusalem; and Jesus went before them: and they were amazed; and as they followed, they were afraid. And he took again the twelve, and began to tell them what things should happen unto him,
No var dei på vegen upp til Jerusalem. Jesus gjekk fyre deim, og dei undrast, og dei som fylgde, var fulle av otte. Då samla han atter dei tolv ikring seg, og tok til å tala til deim um det som skulde henda honom:
33 Saying, Behold, we go up to Jerusalem; and the Son of man shall be delivered unto the chief priests, and unto the scribes; and they shall condemn him to death, and shall deliver him to the Gentiles:
No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei skal døma honom frå livet og gjeva honom yver til heidningarne;
34 And they shall mock him, and shall scourge him, and shall spit upon him, and shall kill him: and the third day he shall rise again.
og dei skal spotta honom og sputta på honom og hudfletta honom og drepa honom; men tri dagar etter skal han standa upp att.»
35 And James and John, the sons of Zebedee, come unto him, saying, Master, we would that you should do for us whatsoever we shall desire.
Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, kom til honom og sagde: «Meister, det er noko me vil beda deg um! Vil du gjera det for oss?»
36 And he said unto them, What would all of you that I should do for you?
«Kva vil de eg skal gjera for dykk?» sagde han.
37 They said unto him, Grant unto us that we may sit, one on your right hand, and the other on your left hand, in your glory.
«Lova oss at me skal få sitja innmed deg i din herlegdom, ein på di høgre og ein på di vinstre sida!» svara dei.
38 But Jesus said unto them, All of you know not what all of you ask: can all of you drink of the cup that I drink of? and be baptized with the baptism that I am baptized with?
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. Kann de drikka den skåli som eg drikk, eller taka den dåpen som eg tek?»
39 And they said unto him, We can. And Jesus said unto them, All of you shall indeed drink of the cup that I drink of; and with the baptism that I am baptized likewise shall all of you be baptized:
«Ja, det kann me, » sagde dei. Då sagde Jesus til deim: «Den skåli eg drikk, skal de drikka, den dåpen eg fær, skal de få;
40 But to sit on my right hand and on my left hand is not mine to give; but it shall be given to them for whom it is prepared.
men sætet ved mi høgre eller vinstre sida er det ikkje mi sak å gjeva burt; det lyt dei få som det er etla åt.»
41 And when the ten heard it, they began to be much displeased with James and John.
Då dei ti høyrde det, tok dei til å harmast på Jakob og Johannes.
42 But Jesus called them to him, and says unto them, All of you know that they which are accounted to rule over the Gentiles exercise lordship over them; and their great ones exercise authority upon them.
Då kalla Jesus deim til seg og sagde: «De veit at dei som gjeld for fyrstar, råder yver folki sine, og stormennerne deira heldt deim i age.
43 But so shall it not be among you: but whosoever will be great among you, shall be your minister:
Men so er det ikkje hjå dykk; den som vil vera stor millom dykk, lyt tena dei andre,
44 And whosoever of you will be the chiefest, shall be servant of all.
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dykk alle.
45 For even the Son of man came not to be ministered unto, but to minister, and to give his life a ransom for many.
For Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva sitt liv til løysepening for mange.»
46 And they came to Jericho: and as he went out of Jericho with his disciples and a great number of people, blind Bartimaeus, the son of Timaeus, sat by the highway side begging.
So kom dei til Jeriko. Då Jesus tok ut att frå Jeriko med læresveinarne sine og ein svær folkehop, sat son åt Timæus, Bartimæus, ein blind tiggar, attmed vegen,
47 And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, you son of David, have mercy on me.
og då han høyrde det var Jesus frå Nasaret, tok han på å ropa: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
48 And many charged him that he should hold his peace: but he cried the more a great deal, You son of David, have mercy on me.
Mange truga honom, og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
49 And Jesus stood still, and commanded him to be called. And they call the blind man, saying unto him, Be of good comfort, rise; he calls you.
Jesus stana og sagde: «Ropa honom hit!» Då ropa dei på den blinde og sagde til honom: «Ver hugheil! Reis deg upp! Han ropar på deg!»
50 And he, casting away his garment, rose, and came to Jesus.
So kasta han av seg kjolen og spratt upp og kom burt til Jesus.
51 And Jesus answered and said unto him, What will you that I should do unto you? The blind man said unto him, Lord, that I might receive my sight.
Og Jesus sagde til honom: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Meister, lat meg få att syni!» svara den blinde.
52 And Jesus said unto him, Go your way; your faith has made you whole. And immediately he received his sight, and followed Jesus in the way.
Då sagde Jesus til honom: «Gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.» Og med ein gong fekk han att syni, og fylgde Jesus på vegen.
