Song of Solomon 1
1 The song of songs, which is Solomon’s.
Høisangen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kisses of his mouth: for thy love is better than wine.
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Because of the savour of thy good ointments thy name is as ointment poured forth, therefore do the virgins love thee.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Draw me, we will run after thee: the king hath brought me into his chambers: we will be glad and rejoice in thee, we will remember thy love more than wine: the upright love thee.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 Look not upon me, because I am black, because the sun hath looked upon me: my mother’s children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; but mine own vineyard have I not kept.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest thy flock to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 If thou know not, O thou fairest among women, go thy way forth by the footsteps of the flock, and feed thy kids beside the shepherds’ tents.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 I have compared thee, O my love, to a company of horses in Pharaoh’s chariots.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Thy cheeks are comely with rows of jewels, thy neck with chains of gold.
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 We will make thee borders of gold with studs of silver.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 While the king sitteth at his table, my spikenard sendeth forth the smell thereof.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 A bundle of myrrh is my wellbeloved unto me; he shall lie all night betwixt my breasts.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 My beloved is unto me as a cluster of camphire in the vineyards of En–gedi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thou hast doves’ eyes.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed is green.
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 The beams of our house are cedar, and our rafters of fir.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
