Psalms 94
1 O Yhwh God, to whom vengeance belongeth; O God, to whom vengeance belongeth, shew thyself.
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Lift up thyself, thou judge of the earth: render a reward to the proud.
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Yhwh, how long shall the wicked, how long shall the wicked triumph?
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 How long shall they utter and speak hard things? and all the workers of iniquity boast themselves?
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 They break in pieces thy people, O Yhwh, and afflict thine heritage.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 They slay the widow and the stranger, and murder the fatherless.
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 Yet they say, Yah shall not see, neither shall the God of Jacob regard it.
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Understand, ye brutish among the people: and ye fools, when will ye be wise?
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 He that planted the ear, shall he not hear? he that formed the eye, shall he not see?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 He that chastiseth the heathen, shall not he correct? he that teacheth man knowledge, shall not he know?
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 Yhwh knoweth the thoughts of man, that they are vanity.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Blessed is the man whom thou chastenest, O Yah, and teachest him out of thy law;
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 That thou mayest give him rest from the days of adversity, until the pit be digged for the wicked.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 For Yhwh will not cast off his people, neither will he forsake his inheritance.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 But judgment shall return unto righteousness: and all the upright in heart shall follow it.
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Who will rise up for me against the evildoers? or who will stand up for me against the workers of iniquity?
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Unless Yhwh had been my help, my soul had almost dwelt in silence.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 When I said, My foot slippeth; thy mercy, O Yhwh, held me up.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 In the multitude of my thoughts within me thy comforts delight my soul.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Shall the throne of iniquity have fellowship with thee, which frameth mischief by a law?
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 They gather themselves together against the soul of the righteous, and condemn the innocent blood.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 But Yhwh is my defence; and my God is the rock of my refuge.
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 And he shall bring upon them their own iniquity, and shall cut them off in their own wickedness; yea, Yhwh our God shall cut them off.
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
