Psalms 80
1 Give ear, O Shepherd of Israel, thou that leadest Joseph like a flock; thou that dwellest between the cherubims, shine forth.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2 Before Ephraim and Benjamin and Manasseh stir up thy strength, and come and save us.
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3 Turn us again, O God, and cause thy face to shine; and we shall be saved.
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4 O Yhwh God of Armies, how long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5 Thou feedest them with the bread of tears; and givest them tears to drink in great measure.
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6 Thou makest us a strife unto our neighbours: and our enemies laugh among themselves.
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7 Turn us again, O God of Armies, and cause thy face to shine; and we shall be saved.
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8 Thou hast brought a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9 Thou preparedst room before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10 The hills were covered with the shadow of it, and the boughs thereof were like the goodly cedars.
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11 She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12 Why hast thou then broken down her hedges, so that all they which pass by the way do pluck her?
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13 The boar out of the wood doth waste it, and the wild beast of the field doth devour it.
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14 Return, we beseech thee, O God of Armies: look down from heaven, and behold, and visit this vine;
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15 And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch that thou madest strong for thyself.
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16 It is burned with fire, it is cut down: they perish at the rebuke of thy countenance.
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17 Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man whom thou madest strong for thyself.
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18 So will not we go back from thee: quicken us, and we will call upon thy name.
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19 Turn us again, O Yhwh God of Armies, cause thy face to shine; and we shall be saved.
Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
