< Psalms 146 >
1 Praise Yah. Praise Yhwh, O my soul.
Halleluja! Min sjel, lov Herren!
2 While I live will I praise Yhwh: I will sing praises unto my God while I have any being.
Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
3 Put not your trust in princes, nor in the son of man, in whom there is no help.
Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
4 His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his thoughts perish.
Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
5 Happy is he that hath the God of Jacob for his help, whose hope is in Yhwh his God:
Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
6 Which made heaven, and earth, the sea, and all that therein is: which keepeth truth for ever:
som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
7 Which executeth judgment for the oppressed: which giveth food to the hungry. Yhwh looseth the prisoners:
som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
8 Yhwh openeth the eyes of the blind: Yhwh raiseth them that are bowed down: Yhwh loveth the righteous:
Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
9 Yhwh preserveth the strangers; he relieveth the fatherless and widow: but the way of the wicked he turneth upside down.
Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
10 Yhwh shall reign for ever, even thy God, O Zion, unto all generations. Hallelu jah.
Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!