Malachi 1

1 The burden of the word of Yhwh to Israel by Malachi.

Ei framsegn. Herrens ord til Israel ved Malaki.

2 I have loved you, saith Yhwh. Yet ye say, Wherein hast thou loved us? Was not Esau Jacob’s brother? saith Yhwh: yet I loved Jacob,

Eg hev elska dykk, segjer Herren. Og de spør: «Korleis hev du elska oss?» Er ikkje Esau bror åt Jakob? segjer Herren. Og eg elska Jakob,

3 And I hated Esau, and laid his mountains and his heritage waste for the dragons of the wilderness.

men Esau hata eg, og eg hev gjort hans fjell til ei øydemark og odelen hans til ein heidebustad.

4 Whereas Edom saith, We are impoverished, but we will return and build the desolate places; thus saith Yhwh of Armies, They shall build, but I will throw down; and they shall call them, The border of wickedness, and, The people against whom Yhwh hath indignation for ever.

Når Edom segjer: «Me ligg i røys, men me skal byggja røyserne upp att, » då svarar Herren, allhers drott: Dei byggjer, men eg riv ned; dei skal heita Gudløyselandet og folket som Herren er æveleg harm på.

5 And your eyes shall see, and ye shall say, Yhwh will be magnified from the border of Israel.

De skal sjå det med eigne augo, og de skal segja: «Herrens velde når ut yver Israels grensa.»

6 A son honoureth his father, and a servant his master: if then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my fear? saith Yhwh of Armies unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?

Ein son ærar far sin og ein tenar herren sin. Er no eg far, kvar er då mi æra, og er eg herre, kvar er då otten for meg? segjer Herren, allhers drott, til dykk, de prestar som vanvyrder namnet mitt. Og de spør: «Korleis hev me vanvyrdt namnet ditt?»

7 Ye offer polluted bread upon mine altar; and ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of Yhwh is contemptible.

Jau, de ber fram sulka mat på altaret mitt. Og de spør: «Kva hev me sulka deg med?» Jau, de segjer: «Herrens bord er ikkje vyrdande.

8 And if ye offer the blind for sacrifice, is it not evil? and if ye offer the lame and sick, is it not evil? offer it now unto thy governor; will he be pleased with thee, or accept thy person? saith Yhwh of Armies.

Um de kjem med eit blindt dyr til offer, so er ikkje det noko gale, og kjem de med eit halt og eit sjukt, so er det ikkje noko gale.» Kom med sovorne gåvor til jarlen din! Skal tru han vert blid på deg eller tek vel imot deg? segjer Herren, allhers drott.

9 And now, I pray you, beseech God that he will be gracious unto us: this hath been by your means: will he regard your persons? saith Yhwh of Armies.

So blidka no Gud, at han må vera oss nådig! Med eigne hender hev de gjort slikt, kann han då taka vel mot dykk? segjer Herren, allhers drott.

10 Who is there even among you that would shut the doors for nought? neither do ye kindle fire on mine altar for nought. I have no pleasure in you, saith Yhwh of Armies, neither will I accept an offering at your hand.

Å, um det fanst nokon millom dykk som vilde stengja dørerne, so de slapp å gjera upp eld til fåfengs på altaret mitt! Eg hev ingen hugnad i dykk, segjer Herren, allhers drott, og offergåva frå dykkar hand likar eg ikkje.

11 For from the rising of the sun even unto the going down of the same my name shall be great among the Gentiles; and in every place incense shall be offered unto my name, and a pure offering: for my name shall be great among the heathen, saith Yhwh of Armies.

For frå solekoma til soleglad er mitt namn stort millom folki, og på kvar ein stad vert det frembore røykoffer åt namnet mitt og rein offergåva; for namnet mitt er stort millom folkeslagi, segjer Herren, allhers drott.

12 But ye have profaned it, in that ye say, The table of Yhwh is polluted; and the fruit thereof, even his meat, is contemptible.

Men de vanhelgar det med di de segjer: «Herrens bord er sulka, og maten som fell av frå det, er ikkje vyrdande.»

13 Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Yhwh of Armies; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith Yhwh.

«Å, for ei møda!» segjer de, og de blæs åt det, segjer Herren, allhers drott; og når de ber fram offergåvor, kjem de med det som de hev rana, det som er halt og sjukt. Skulde eg hava hugnad i slike gåvor frå dykkar hand? segjer Herren.

14 But cursed be the deceiver, which hath in his flock a male, and voweth, and sacrificeth unto the Lord a corrupt thing: for I am a great King, saith Yhwh of Armies, and my name is dreadful among the heathen.

Nei, forbanna vere den som fer med svik, som eig handyr i buskapen og hev gjort ein lovnad, men so ofrar til Herren eit gjelddyr. Ein stor konge er eg, segjer Herren, allhers Gud, og namnet mitt er skræmeleg millom folki.