Judges 21
1 Now the men of Israel had sworn in Mizpeh, saying, There shall not any of us give his daughter unto Benjamin to wife.
I Mispa hadde Israels menn svoret: Ingen av oss skal gi nogen i Benjamin sin datter til hustru.
2 And the people came to the house of God, and abode there till even before God, and lifted up their voices, and wept sore;
Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om aftenen, og de gråt høit og lenge
3 And said, O Yhwh God of Israel, why is this come to pass in Israel, that there should be to day one tribe lacking in Israel?
og sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag fattes en hel stamme av Israel?
4 And it came to pass on the morrow, that the people rose early, and built there an altar, and offered burnt offerings and peace offerings.
Den følgende dag stod folket tidlig op og bygget et alter der og ofret brennoffer og takkoffer.
5 And the children of Israel said, Who is there among all the tribes of Israel that came not up with the congregation unto Yhwh? For they had made a great oath concerning him that came not up to Yhwh to Mizpeh, saying, He shall surely be put to death.
Og Israels barn sa: Hvem var det blandt alle Israels stammer som ikke kom op til Herren med menigheten? For de hadde svoret en dyr ed at den som ikke kom op til Herren i Mispa, han skulde late livet.
6 And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: Idag er det hugget bort en stamme av Israel.
7 How shall we do for wives for them that remain, seeing we have sworn by Yhwh that we will not give them of our daughters to wives?
Hvad skal vi gjøre for dem som er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden vi har svoret ved Herren at vi ikke vil gi dem nogen av våre døtre til ekte?
8 And they said, What one is there of the tribes of Israel that came not up to Mizpeh to Yhwh? And, behold, there came none to the camp from Jabesh–gilead to the assembly.
Så sa de: Var det nogen blandt Israels ætter som ikke kom op til Herren i Mispa? Da fikk de vite at fra Jabes i Gilead var ingen kommet til leiren, til møtet.
9 For the people were numbered, and, behold, there were none of the inhabitants of Jabesh–gilead there.
For da folket blev mønstret, viste det sig at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der.
10 And the congregation sent thither twelve thousand men of the valiantest, and commanded them, saying, Go and smite the inhabitants of Jabesh–gilead with the edge of the sword, with the women and the children.
Da sendte menigheten tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra avsted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn!
11 And this is the thing that ye shall do, Ye shall utterly destroy every male, and every woman that hath lain by man.
Således skal I gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med nogen mann, skal I slå med bann.
12 And they found among the inhabitants of Jabesh–gilead four hundred young virgins, that had known no man by lying with any male: and they brought them unto the camp to Shiloh, which is in the land of Canaan.
Da fant de blandt innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær nogen mann og hatt samleie med ham; dem tok de med sig til leiren i Silo i Kana'ans land.
13 And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin that were in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred.
14 And Benjamin came again at that time; and they gave them wives which they had saved alive of the women of Jabesh–gilead: and yet so they sufficed them not.
Da vendte Benjamin med én gang tilbake, og de gav dem de kvinner som de hadde latt bli i live blandt kvinnene i Jabes i Gilead; men det blev ikke nok for dem.
15 And the people repented them for Benjamin, because that Yhwh had made a breach in the tribes of Israel.
Og det gjorde folket ondt for Benjamin; for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.
16 Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Og menighetens eldste sa: Hvad skal vi gjøre for dem som ennu er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet?
17 And they said, There must be an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de undkomne til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes.
18 Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem nogen av våre døtre til ekte. For Israels barn har svoret: Forbannet være den som gir nogen av Benjamin sin datter til hustru!
19 Then they said, Behold, there is a feast of Yhwh in Shiloh yearly in a place which is on the north side of Beth–el, on the east side of the highway that goeth up from Beth–el to Shechem, and on the south of Lebonah.
Så sa de: År for år holdes det jo en høitid for Herren i Silo, som ligger nordenfor Betel, østenfor alfarveien som fører fra Betel op til Sikem, og sønnenfor Lebona.
20 Therefore they commanded the children of Benjamin, saying, Go and lie in wait in the vineyards;
Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg eder på lur i vingårdene
21 And see, and, behold, if the daughters of Shiloh come out to dance in dances, then come ye out of the vineyards, and catch you every man his wife of the daughters of Shiloh, and go to the land of Benjamin.
og pass på, og når I ser Silos døtre gå ut til dans, da skal I springe frem fra vingårdene og røve eder hver sin hustru blandt Silos døtre og så dra hjem til Benjamins land.
22 And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss hustruer i krigen, og I har jo ikke selv gitt dem pikene; da vilde I nu være skyldige.
23 And the children of Benjamin did so, and took them wives, according to their number, of them that danced, whom they caught: and they went and returned unto their inheritance, and repaired the cities, and dwelt in them.
Og Benjamins barn gjorde således og tok sig hver sin hustru, så mange som de var, blandt de dansende kvinner som de røvet; og de drog avsted og vendte tilbake til sin arvedel og bygget op igjen byene og blev boende der.
24 And the children of Israel departed thence at that time, every man to his tribe and to his family, and they went out from thence every man to his inheritance.
På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og sin ætt; de drog bort derfra, hver til sin arvedel.
25 In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes.
I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
