Jonah 2
1 Then Jonah prayed unto Yhwh his God out of the fish’s belly,
Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
2 And said, I cried by reason of mine affliction unto Yhwh, and he heard me; out of the belly of hell cried I, and thou heardest my voice. (Sheol h7585)
og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
3 For thou hadst cast me into the deep, in the midst of the seas; and the floods compassed me about: all thy billows and thy waves passed over me.
Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
4 Then I said, I am cast out of thy sight; yet I will look again toward thy holy temple.
Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
5 The waters compassed me about, even to the soul: the depth closed me round about, the weeds were wrapped about my head.
Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
6 I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars was about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O Yhwh my God.
til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
7 When my soul fainted within me I remembered Yhwh: and my prayer came in unto thee, into thine holy temple.
Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
8 They that observe lying vanities forsake their own mercy.
De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
9 But I will sacrifice unto thee with the voice of thanksgiving; I will pay that that I have vowed. Salvation is of Yhwh.
Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
10 And Yhwh spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
