Job 17
1 My breath is corrupt, my days are extinct, the graves are ready for me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Are there not mockers with me? and doth not mine eye continue in their provocation?
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Lay down now, put me in a surety with thee; who is he that will strike hands with me?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 For thou hast hid their heart from understanding: therefore shalt thou not exalt them.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 He that speaketh flattery to his friends, even the eyes of his children shall fail.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 He hath made me also a byword of the people; and aforetime I was as a tabret.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Mine eye also is dim by reason of sorrow, and all my members are as a shadow.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Upright men shall be astonied at this, and the innocent shall stir up himself against the hypocrite.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 The righteous also shall hold on his way, and he that hath clean hands shall be stronger and stronger.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 But as for you all, do ye return, and come now: for I cannot find one wise man among you.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days are past, my purposes are broken off, even the thoughts of my heart.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 They change the night into day: the light is short because of darkness.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 I have said to corruption, Thou art my father: to the worm, Thou art my mother, and my sister.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 And where is now my hope? as for my hope, who shall see it?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
