Jeremiah 42
1 Then all the captains of the forces, and Johanan the son of Kareah, and Jezaniah the son of Hoshaiah, and all the people from the least even unto the greatest, came near,
Då kom alle herhovdingarne fram, likeins Johanan Kareahsson og Jesanja Hosajason, og alt folket, både små og store,
2 And said unto Jeremiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto Yhwh thy God, even for all this remnant; ( for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us: )
og sagde til profeten Jeremia: «Unn oss å leggja bøni vår fram for di åsyn, at du må beda for oss til Herren, din Gud, for all denne leivningen - for berre nokre få er me att av mange, so som du sjølv ser på oss -
3 That Yhwh thy God may shew us the way wherein we may walk, and the thing that we may do.
at Herren, din Gud, vil kunngjera for oss kva veg me skal ganga, og kva me skal gjera.»
4 Then Jeremiah the prophet said unto them, I have heard you; behold, I will pray unto Yhwh your God according to your words; and it shall come to pass, that whatsoever thing Yhwh shall answer you, I will declare it unto you; I will keep nothing back from you.
Profeten Jeremia sagde til deim: «Godt og vel! Sjå, eg vil beda til Herren, dykkar Gud, so som de segjer, og alt det Herren svarar dykk, det skal eg segja dykk. Eg vil ikkje halda noko løynt for dykk.»
5 Then they said to Jeremiah, Yhwh be a true and faithful witness between us, if we do not even according to all things for the which Yhwh thy God shall send thee to us.
Då sagde dei med Jeremia: «Herren vere eit sant og trufast vitne mot oss, um me ikkje gjer etter kvart det ordet som Herren, din Gud, sender deg med til oss.
6 Whether it be good, or whether it be evil, we will obey the voice of Yhwh our God, to whom we send thee; that it may be well with us, when we obey the voice of Yhwh our God.
Anten det er godt eller vondt, so vil me lyda røysti åt Herren, vår Gud, som me sender deg til, so det må ganga oss vel når me lyder røysti åt Herren, vår Gud.»
7 And it came to pass after ten days, that the word of Yhwh came unto Jeremiah.
So hende det ti dagar etterpå, at Herrens ord kom til Jeremia.
8 Then called he Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces which were with him, and all the people from the least even to the greatest,
Og han kalla på Johanan Kareahsson og alle herhovdingarne som var med honom og alt folket, både små og store,
9 And said unto them, Thus saith Yhwh, the God of Israel, unto whom ye sent me to present your supplication before him;
og sagde med deim: So segjer Herren, Israels Gud, som de sende meg til, so eg skulde leggja bøni dykkar fram for hans åsyn:
10 If ye will still abide in this land, then will I build you, and not pull you down, and I will plant you, and not pluck you up: for I repent me of the evil that I have done unto you.
Um de vert buande i dette landet, so vil eg byggja dykk upp og ikkje riva ned, og planta dykk og ikkje rykkja upp. For eg angrar det vonde som eg hev gjort dykk.
11 Be not afraid of the king of Babylon, of whom ye are afraid; be not afraid of him, saith Yhwh: for I am with you to save you, and to deliver you from his hand.
Ottast ikkje Babel-kongen, som de no ottast, ottast ikkje honom! segjer Herren; for eg er med dykk og til å frelsa dykk ut av hans hand.
12 And I will shew mercies unto you, that he may have mercy upon you, and cause you to return to your own land.
Og eg vil lata dykk få miskunn, so han miskunnar dykk og snu heim att til landet dykkar.
13 But if ye say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of Yhwh your God,
Men um de segjer: «Me vil ikkje vera i dette landet, » lyder de ikkje røysti åt Herren, dykkar Gud,
14 Saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
men segjer: «Nei, men me vil fara til Egyptarlandet, der me slepp å sjå herstrid og høyra omen av stridslur og hungra etter brød, og der vil me bu» -
15 And now therefore hear the word of Yhwh, ye remnant of Judah; Thus saith Yhwh of Armies, the God of Israel; If ye wholly set your faces to enter into Egypt, and go to sojourn there;
so høyr no difor Herrens ord, du Juda-leivning! So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Um de til røyndar held stemneleidi til Egyptarland, og fer dit og vil bu der,
16 Then it shall come to pass, that the sword, which ye feared, shall overtake you there in the land of Egypt, and the famine, whereof ye were afraid, shall follow close after you there in Egypt; and there ye shall die.
då skal sverdet som de ottast nå dykk der i Egyptarlandet, og svolten som de no ræddast, skal elta dykk til Egyptarland, og der skal de døy.
17 So shall it be with all the men that set their faces to go into Egypt to sojourn there; they shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence: and none of them shall remain or escape from the evil that I will bring upon them.
Og alle dei menner som held stemneleidi til Egyptarland og vil bu der, dei skal døy for sverd, av svolt og i sott, og ingen av deim skal sleppa frå eller komast undan den ulukka som eg let ganga yver deim.
18 For thus saith Yhwh of Armies, the God of Israel; As mine anger and my fury hath been poured forth upon the inhabitants of Jerusalem; so shall my fury be poured forth upon you, when ye shall enter into Egypt: and ye shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach; and ye shall see this place no more.
For so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Likeins som min vreide og harm var utrend yver Jerusalems, so skal min harm og verta utrend yver dykk når de fer til Egyptarland, so de vert til ein eid og til ei skræma og til ei våbøn og til ei hæding, og de skal aldri meir sjå denne staden.
19 Yhwh hath said concerning you, O ye remnant of Judah; Go ye not into Egypt: know certainly that I have admonished you this day.
Herren hev tala til dykk, du Juda-leivning: Far ikkje til Egyptarland! Vita skal de at eg hev vara dykk i dag.
20 For ye dissembled in your hearts, when ye sent me unto Yhwh your God, saying, Pray for us unto Yhwh our God; and according unto all that Yhwh our God shall say, so declare unto us, and we will do it.
For de dårar dykk - og her stend det um livet - for de sende meg til Herren, dykkar Gud, og sagde: «Bed for oss til Herren, vår Gud, og kunngjer oss alt det som Herren, vår Gud, segjer oss, so vil me gjera det.»
21 And now I have this day declared it to you; but ye have not obeyed the voice of Yhwh your God, nor any thing for the which he hath sent me unto you.
Og eg hev kunngjort dykk det i dag, men de hev ikkje lydt på røysti åt Herren, dykkar Gud, i noko av det som han hev sendt meg med til dykk.
22 Now therefore know certainly that ye shall die by the sword, by the famine, and by the pestilence, in the place whither ye desire to go and to sojourn.
Og vita skal de no, at de lyt døy for sverd, av svolt og i sott på den staden som de stundar etter å koma til so de kunde bu der.
