Genesis 11
1 And the whole earth was of one language, and of one speech.
Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
2 And it came to pass, as they journeyed from the east, that they found a plain in the land of Shinar; and they dwelt there.
Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
3 And they said one to another, Go to, let us make brick, and burn them throughly. And they had brick for stone, and pitch had they for morter.
Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
4 And they said, Go to, let us build us a city and a tower, whose top may reach unto heaven; and let us make us a name, lest we be scattered abroad upon the face of the whole earth.
So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
5 And Yhwh came down to see the city and the tower, which the children of men builded.
Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
6 And Yhwh said, Behold, the people is one, and they have all one language; and this they begin to do: and now nothing will be restrained from them, which they have imagined to do.
Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
7 Go to, let us go down, and there confound their language, that they may not understand one another’s speech.
Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
8 So Yhwh scattered them abroad from thence upon the face of all the earth: and they left off to build the city.
So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
9 Therefore is the name of it called Babel; because Yhwh did there confound the language of all the earth: and from thence did Yhwh scatter them abroad upon the face of all the earth.
Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
10 These are the generations of Shem: Shem was an hundred years old, and begat Arphaxad two years after the flood:
Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
11 And Shem lived after he begat Arphaxad five hundred years, and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
12 And Arphaxad lived five and thirty years, and begat Salah:
Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
13 And Arphaxad lived after he begat Salah four hundred and three years, and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
14 And Salah lived thirty years, and begat Eber:
Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
15 And Salah lived after he begat Eber four hundred and three years, and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
16 And Eber lived four and thirty years, and begat Peleg:
Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
17 And Eber lived after he begat Peleg four hundred and thirty years, and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
18 And Peleg lived thirty years, and begat Reu:
Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
19 And Peleg lived after he begat Reu two hundred and nine years, and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
20 And Reu lived two and thirty years, and begat Serug:
Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
21 And Reu lived after he begat Serug two hundred and seven years, and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
22 And Serug lived thirty years, and begat Nahor:
Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
23 And Serug lived after he begat Nahor two hundred years, and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
24 And Nahor lived nine and twenty years, and begat Terah:
Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
25 And Nahor lived after he begat Terah an hundred and nineteen years, and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
26 And Terah lived seventy years, and begat Abram, Nahor, and Haran.
Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
27 Now these are the generations of Terah: Terah begat Abram, Nahor, and Haran; and Haran begat Lot.
Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
28 And Haran died before his father Terah in the land of his nativity, in Ur of the Chaldees.
Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
29 And Abram and Nahor took them wives: the name of Abram’s wife was Sarai; and the name of Nahor’s wife, Milcah, the daughter of Haran, the father of Milcah, and the father of Iscah.
Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
30 But Sarai was barren; she had no child.
Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
31 And Terah took Abram his son, and Lot the son of Haran his son’s son, and Sarai his daughter in law, his son Abram’s wife; and they went forth with them from Ur of the Chaldees, to go into the land of Canaan; and they came unto Haran, and dwelt there.
Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
32 And the days of Terah were two hundred and five years: and Terah died in Haran.
Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
