1 Chronicles 17

1 Now it came to pass, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in an house of cedars, but the ark of the covenant of Yhwh remaineth under curtains.

Ein gong David sat i huset sitt, sagde David til profeten Natan: «Sjå, eg bur i eit hus av cedertre, medan Herrens sambandskista stend under eit tjeld!»

2 Then Nathan said unto David, Do all that is in thine heart; for God is with thee.

Natan sagde til David: «Gjer alt det som du hev i hugen; for Gud er med deg.»

3 And it came to pass the same night, that the word of God came to Nathan, saying,

Men natti etterpå kom Guds ord til Natan soleis:

4 Go and tell David my servant, Thus saith Yhwh, Thou shalt not build me an house to dwell in:

«Gakk og seg til David, tenaren min: «So segjer Herren: Ikkje skal du byggja meg det huset eg skal bu i.

5 For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.

For eg hev då ikkje butt i noko hus, alt frå den dagen då eg førde Israel upp hit, og til denne dag, anna eg hev flutt frå tjeld til tjeld, frå hus til hus.

6 Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?

I all den tidi eg hev fare ikring med heile Israel - hev eg då nokosinne tala so til nokon Israels domarar som eg sette til hyrding for folket mitt: «Kvi hev de ikkje bygt meg eit hus av cedertre?»»

7 Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Yhwh of Armies, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:

Og no skal du segja so til David, tenaren min: «So segjer Herren, allhers drott: Frå buhagen, der du fylgte sauerne, hev eg teke deg til fyrste yver Israel, folket mitt.

8 And I have been with thee whithersoever thou hast walked, and have cut off all thine enemies from before thee, and have made thee a name like the name of the great men that are in the earth.

Og eg hev vore med deg på alle dine vegar og rudt ut alle fiendarne dine for deg. Og eg vil gjeva deg eit namn liksom namnet åt dei største menner på jordi.

9 Also I will ordain a place for my people Israel, and will plant them, and they shall dwell in their place, and shall be moved no more; neither shall the children of wickedness waste them any more, as at the beginning,

Og eg skal reida ein heimstad åt Israel, folket mitt, og planta det so det kann verta buande der, og ikkje verta uroa meir. Valdsmenner skal ikkje meir øyda det, so som i gamle dagar,

10 And since the time that I commanded judges to be over my people Israel. Moreover I will subdue all thine enemies. Furthermore I tell thee that Yhwh will build thee an house.

alt ifrå den tidi då eg sette domarar yver mitt folk Israel; og eg skal mykja upp alle fiendarne dine. So gjer eg no det kunnigt for deg, at Herren skal byggja deg eit hus.

11 And it shall come to pass, when thy days be expired that thou must go to be with thy fathers, that I will raise up thy seed after thee, which shall be of thy sons; and I will establish his kingdom.

Når di æva er all, og du gjeng til federne dine, då skal eg reisa upp avkjømet ditt etter deg, ein av sønerne dine, og eg skal grunnfesta kongedømet hans.

12 He shall build me an house, and I will stablish his throne for ever.

Han skal byggja eit hus åt meg; og eg skal grunnfesta kongsstolen hans til æveleg tid.

13 I will be his father, and he shall be my son: and I will not take my mercy away from him, as I took it from him that was before thee:

Eg skal vera far hans, og han skal vera son min, og mi miskunn skal eg ikkje taka frå honom, liksom eg tok henne frå fyremannen din.

14 But I will settle him in mine house and in my kingdom for ever: and his throne shall be established for evermore.

Og skal halda honom uppe i mitt hus og i mitt rike i all æva, og kongsstolen hans skal vera grunnfest i all æva.»»

15 According to all these words, and according to all this vision, so did Nathan speak unto David.

Heilt i samhøve med desse ordi og med denne syni tala då Natan til David.

16 And David the king came and sat before Yhwh, and said, Who am I, O Yhwh God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?

Då gjekk kong David inn og sette seg ned for Herrens åsyn og sagde: «Kven er eg, Herre Gud, og kva er huset mitt, at du hev ført meg hit?

17 And yet this was a small thing in thine eyes, O God; for thou hast also spoken of thy servant’s house for a great while to come, and hast regarded me according to the estate of a man of high degree, O Yhwh God.

Og endå er det for lite i dine augo, Gud, du hev gjeve lovnader til huset åt tenaren um det som ligg langt fram i tidi. Ja, du hev set til meg på mannevis, so du kunde upphøgja meg, Herre Gud.

18 What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.

Kva skal no David meir segja til deg um den æra du hev gjort tenaren din? Du kjenner då tenaren din.

19 O Yhwh, for thy servant’s sake, and according to thine own heart, hast thou done all this greatness, in making known all these great things.

Herre, for din tenar skuld og etter ditt hjarta hev du gjort alt dette store, og kunngjort alle desse store ting.

20 O Yhwh, there is none like thee, neither is there any God beside thee, according to all that we have heard with our ears.

Herre, ingen er som du, og det er ingen Gud utan du, etter alt det me hev høyrt med øyro våre.

21 And what one nation in the earth is like thy people Israel, whom God went to redeem to be his own people, to make thee a name of greatness and terribleness, by driving out nations from before thy people, whom thou hast redeemed out of Egypt?

Og kvar finst det på jordi eit einaste folk maken til ditt folk Israel, som Gud sjølv gjekk av og løyste til si eigen lyd, til eit stort og øgjelegt namn åt deg, med di du dreiv ut heidningarne for folket ditt, som du hadde fria ut or Egyptarland.

22 For thy people Israel didst thou make thine own people for ever; and thou, Yhwh, becamest their God.

Og du hev gjort ditt folk Israel til eit folk åt deg for all æva, og du, Herre, hev vorte deira Gud.

23 Therefore now, Yhwh, let the thing that thou hast spoken concerning thy servant and concerning his house be established for ever, and do as thou hast said.

So lat då, Herre, det standa ved lag i all æva, som du hev tala um tenaren din og hans hus; gjer so som du hev sagt!

24 Let it even be established, that thy name may be magnified for ever, saying, Yhwh of Armies is the God of Israel, even a God to Israel: and let the house of David thy servant be established before thee.

Då skal namnet ditt haldast for traust og verta stort til æveleg tid, so dei skal segja: «Herren, allhers drott, Israels Gud, er Gud yver Israel.» Og då skal huset åt David, tenaren din, standa stødt for di åsyn.

25 For thou, O my God, hast told thy servant that thou wilt build him an house: therefore thy servant hath found in his heart to pray before thee.

For du, min Gud, hev openberra for tenaren din at du skal byggja honom eit hus; difor hev tenaren din våga seg til å bera denne bøni fram for deg.

26 And now, Yhwh, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:

Og no, Herre, du er Gud, og etter di du hev lova tenaren din denne gode ting,

27 Now therefore let it please thee to bless the house of thy servant, that it may be before thee for ever: for thou blessest, O Yhwh, and it shall be blessed for ever.

so lat det no og tekkjast deg å velsigna huset åt tenaren din, so det vart verande æveleg for di åsyn. For det som du, Herre, velsignar, det er velsigna i all æva.»